Befinner bedriften din seg i en prøveperiode, der dere tester ut hvilken hybridmodell som passer for dere? I så fall er dere langtfra alene. Coors nye undersøkelse om fremtidens arbeidsliv og arbeidsplasser i Norden viser at mange bedrifter for tiden prøver seg frem for å finne riktig arbeidsmåte – en arbeidsmåte som balanserer bedriftens behov med medarbeiderens behov.
– Den tydeligste trenden i undersøkelsen er at dagens medarbeidere ønsker å kunne velge hvor de skal utføre arbeidet sitt. Fremfor alt kan yngre talenter, hvis de føler at fleksible muligheter mangler, tenke seg å bytte arbeidsgiver. De vil jobbe i en moderne bedrift med moderne verdier – og organisasjoner som er for «styrende» blir rett og slett oppfattet som «gammeldagse», sier AnnaCarin Grandin, konsernsjef i Coor, og fortsetter:
– Men det er dermed ikke sagt at yngre talenter alltid vil sitte hjemme. Det fysiske møtet og gruppetilhørigheten som kontoret tilbyr, verdsettes høyt. Vi har lengtet etter å treffes, løse problemer og være kreative sammen.
I begynnelsen av pandemien snakket mange om «kontordøden», og satte spørsmål ved om vi noensinne ville komme tilbake til felles arbeidsplasser. Selv om undersøkelsen viser at arbeidsgivere fortsatt opplever utfordringer med å få medarbeidere tilbake til kontoret, har verdien av fysiske, felles arbeidsplasser blitt tydeligere jo lengre tid som har gått.
AnnaCarin Grandin mener arbeidslivet kan bli bedre enn før pandemien, og anser at fleksibiliteten og teknologien vi har blitt vant til, er verdifull.
– Det vi nå må gjøre, er å ta med lærdommene fra denne perioden inn i en helt ny arbeidsplasskontekst. Som arbeidsgiver må du finne den modellen som passer for nettopp deres bedrift. Du må skape en attraktiv destinasjon med formålstjenlige lokaler og gode tjenester, slik at medarbeiderne vil komme på kontoret.
Undersøkelsen viser nemlig også at medarbeiderne nå forventer endringer på kontoret. Litt over en tredjedel av respondentene mener det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de søker seg videre til en ny jobb hvis det ikke gjøres noen endring på kontoret innen to år. Denne trenden er tydeligst blant yngre medarbeidere i større byer.
– Det står med andre ord en hel del på spill for arbeidsgivere. Som arbeidsgiver må du tiltrekke dine medarbeidere på en helt annen måte enn tidligere. Mange ser allerede i dag en utfordring i å lokke tilbake medarbeiderne sine, og de som ikke lykkes med dette, kan fort stå overfor et enda større problem, sier AnnaCarin Grandin.
AnnaCarin Grandin mener arbeidsplassspørsmålet har rykket betydelig opp på dagsorden i forbindelse med tilbakeføringen til kontorene etter pandemien. Hun mener også at bedrifter må se på kontorene sine med nye øyne.
– Kontoret får en enda tydeligere rolle i arbeidet med å bygge en bedriftskultur. Kontoret må også gjenspeile bedriftskulturen, hva bedriften ønsker å stå for. Hva slags opplevelse ønsker du å skape i en resepsjon? Hvilke verdier ønsker du å formidle til medarbeidere eller besøkende som kommer inn gjennom døren?
Coor ser at mange bedrifter for tiden står overfor endringer, der de dels gjennomgår sin modell for hybridarbeid, dels hvordan de faktisk bruker kontorene sine. Mange bedrifter reduserer antall skrivebord til fordel for arealer for kreativitet og samarbeid.
AnnaCarin Grandin tror at 2022 vil være et år med omstillinger, mens 2023 sannsynligvis blir mer av den nye normalen – selv om reisen bare såvidt har begynt. Nå er det viktig at arbeidsgivere klarer å definere kontorets rolle ut fra deres unike behov, både for virksomheten og medarbeiderne. Og omstillingene handler i mange tilfeller om å gjøre kontoret mer attraktivt for medarbeiderne.
– Det kan være at alle skal få best mulig støtte på bakgrunn av arbeidsoppgavene som skal utføres – for eksempel at teknologien fungerer på møtet, eller at det er arealer for både uforstyrret arbeid på egen hånd og kreativt samarbeid. Men det kan også handle om andre verdier som forbedrer opplevelsen på kontoret. At det er enkelt å ta seg en dusj og kanskje til og med bli tilbudt et rent håndkle etter morgenens sykkeltur. Å kunne gå til en barista eller en lunsjrestaurant for en pause og energi. Eller å bli overrasket med at frontruten på bilen er skrapt når det er på tide å reise hjem, avslutter AnnaCarin Grandin.
