Språk / Nettstedet

Languages

Change site

Bedre forretningsmiljø med Rapal

Å tilpasse og optimere det fysiske arbeidsmiljøet slik at det tilgodeser behovene hos medarbeiderne, samtidig som man etterlater så lite avtrykk på miljøet som mulig. Det er forretningsideen til den finske oppstartsbedriften Rapal.

Kontakt oss i dag

– Jo mindre kontorareal per ansatt, desto mindre blir avtrykket per person takket være det reduserte energiforbruket. Hvis flere brukere kan anvende de samme kvadratmeterne, men på ulike dager, får vi en mer effektiv energibruk. ”People, planet and profit”, som man pleier å si.

PropTech-bedriften Rapal startet sin reise for drøyt 30 år siden. Da var synet på eiendomsutvikling ganske annerledes enn i dag og eierens syn på hva som var best for en bygning, ofte ut fra et økonomisk perspektiv, styrte. Men i løpet av de ti siste årene har det skjedd et paradigmeskifte, ifølge Pontus Kihlman, Head of Business Development i Rapal.

-Nå handler jobben vår om å finne smarte kontorløsninger, altså å optimere en bygning ut fra leietakernes eller brukernes synsvinkel og skape et godt arbeidsmiljø for dem som oppholder seg der. Til vårt opprinnelige konsulentoppdrag har vi lagt til tech-løsninger og utviklet ulike verktøy, f.eks. mobilapper. Vi sørger fortsatt for å optimere kostnadene, men ikke på bekostning av medarbeiderens opplevelse eller bedriftens klimaavtrykk, sier han.

– Det har skjedd mye de siste fem til ti årene. Innen den mobile teknologien befant vi oss allerede for et par år siden i skjæringspunktet der kundenes betalingsevne og prisen på sensorer møtes. Forbrukerteknologien har gjort sensorer billige og mer av et allmennprodukt, sier Pontus Kihlman og fortsetter: 
– Det viktigste vi gjør, er å samle inn data slik at informasjonen kan visualiseres for brukerne i sanntid. Våre oppdragsgivere eller byggansvarlige kan siden bruke disse dataene for å fatte gode beslutninger og utvikle arbeidsplassen på lang sikt. 

Et typisk oppdrag for Rapal kan gjelde bedrifter som vil legge om og bli en aktivitetsbasert arbeidsplass. Å jobbe fleksibelt er nytt for mange og en nødvendig realitet i sporene av pandemien. Det mange bedrifter da vil vite, er hvordan de kan garantere en sikker arbeidsplass der ikke altfor mange medarbeidere er på plass samtidig. 
– I et slikt tilfelle leverer vi en app der vi synliggjør alle rom og plasser som bedriften vil bruke. Kanskje bør bare annethvert skrivebord være i bruk? I appen kan medarbeiderne bestille plass hjemmefra og appen kommuniserer siden til alle ansatte om lokalene blir fulle, forteller Pontus Kihlman og forklarer at det ofte er et første skritt på veien mot et mer fleksibelt kontor. 

 

Neste steg blir å samle inn informasjon om den faktiske bruken av lokalene. Da installeres det bevegelsesstyrte sensorer for å se hvor mange som oppholder seg i lokalene, noe som gjør at bygningsforvaltningen kan ha kontroll på luftkvaliteten og sørge for at ventilasjonen blir bedre hvis karbondioksidnivået f.eks. skulle bli for høyt.  

 

Et annet vanlig oppdrag handler om å samle inn data for å se om det er nødvendig å flytte eller om det finnes overflødige kontorplasser. 
– En av våre kunder var aktuell for et stort oppdrag som ville innebære 100 nye ansatte. De lurte på om de måtte leie ytterligere lokaler, men ba oss først sjekke hvor mye ubrukt plass som fantes. Vi oppdaget at det fantes rikelig med plass: de ansatte satt spredd i lokalene og mange befant seg dessuten på oppdrag utenlands eller jobbet mye eksternt. Det innebar at det var tilstrekkelig å optimere den eksisterende arbeidsplassen i stedet for å bytte kontor og dermed unngikk kunden store utgifter. 

 

Å ha passe store lokaler er ikke bare et spørsmål om penger for leietakerne. Det er også bra for miljøet at arealet optimeres, påpeker Pontus Kihlman. 
– Jo mindre kontorareal per ansatt, desto mindre blir avtrykket per person takket være det reduserte energiforbruket. Hvis flere brukere kan anvende de samme kvadratmeterne, men på ulike dager, får vi en mer effektiv energibruk. ”People, planet and profit”, som man pleier å si.