Språk / Nettstedet

Languages

Change site

Helt i det stille

Da de fleste andre flyktet fra covid-19, ba Coors renholder Khaled Sabaane om å bli flyttet til coronaintensiven.

Khaled Sabaane kom til Sverige fra Palestina for omtrent 20 år siden. Tidligere i år begynte han å jobbe i Coor, og hans rolle som renholder på Gävle sykehus innebærer alt fra renhold av pasientrom og kontor til personalområder og gulvpleie.

– Jeg trives veldig godt i Coor. Jeg liker yrket og som menneske elsker jeg å jobbe, sier Khaled.

Kort tid etter at han begynte å jobbe på sykehuset, kom ryktene om at det var oppdaget et nytt, aggressivt SARS-virus i Kina. Risikoen for smittespredning var svært høy og snart hadde viruset fått feste – Sverige og Gävle var ikke noe unntak da coronapandemien lamslo en hel verden. Viruset rammet eldre mennesker ekstra hardt, og det varte ikke lenge før Sverige fikk sitt første dødsfall. Pandemien, uvissheten rundt den og den høye smitterisikoen skremte mange, men ikke Khaled. Da de aller fleste rundt om i samfunnet valgte å ta et skritt tilbake, tok Khaled både ett og to fremover da han frivillig ba om å bli forflyttet til coronaintensiven på Gävle sykehus.

– Man må hjelpe de svake. Og mitt prinsipp er… jeg elsker eldre mennesker og hva de har gjort for dette landet. De har båret det på sine rygger, og på våre rygger skal vi bære det i fremtiden. De eldre fortjener all respekt, sier han.

Arbeidet på intensivavdelingen krever ekstremt stor nøyaktighet – alt fra legenes og sykepleiernes beskyttelsesutstyr til pasientenes rom må desinfiseres på millimeternivå. Khaled spilte dermed en viktig rolle i å minske smittespredningen og sørge for at sykehuspersonellet ikke ble syke av covid-19.

– Vi desinfiserer alt ved hjelp av sprit og desinfeksjonsmiddel. Jeg er stolt over det jeg gjør, og det er veldig viktig å beskytte legene og sykepleierne, sier Khaled.

BILDE: Kontroll på arbeidsutstyret

Khaled working mini.jpg

Var du aldri redd for selv å bli smittet?

– Nei, faktisk ikke. Da jeg så leger og sykepleiere gå inn med munnbind, visir og heldekkende beskyttelse, tenkte jeg ”hvorfor skulle ikke jeg også kunne gjøre det?”. Jeg er veldig nøye og det finnes en beskyttelsesprotokoll med instruksjoner som vi må følge. Og hvis jeg gjør noe, uansett om det er hjemme eller på jobben, gjør jeg det ordentlig. Det er min karakter som menneske.
Selv om han selv ikke var bekymret, erkjenner Khaled at familien hans var det. De hadde sett nyhetsklipp fra ulike deler av verden der folk som arbeidet på sykehus ble smittet av viruset.

– De lurte på hvorfor jeg hadde valgt å jobbe på coronaintensiven og om jeg ikke burde bytte. Jeg vegret meg og sa at jeg trivdes kjempebra. Det ble en hel del diskusjoner de to første ukene, der jeg måtte berolige dem og fortelle hvor grundige vi var og hvilke tiltak vi gikk gjennom hver dag, forteller Khaled.

Det er psykisk krevende å møte veldig syke og døende pasienter hver arbeidsdag. Khaled forteller at han ble påvirket av det og kunne bli veldig trist, men han prøvde å ikke vise det utad.

– Man merket at de som våknet opp fra koma, var helt uvitende om hva som hadde skjedd. Noen våknet etter to uker, andre etter en måned, mens noen ikke våknet i det hele tatt … Det er klart at jeg ble trist, men jeg forsøkte i stedet å fokusere på å oppmuntre de som våknet, sier han.

Han minnes særlig et møte med en mann fra Irak. Da mannen våknet, hadde han så vondt i halsen at han ikke kunne snakke, så Khaled og mannen begynte kommunisere så smått gjennom gester. I takt med at mannen ble friskere fikk han tilbake stemmen og det viste seg at han, som Khaled, hadde arabisk som morsmål.

– Vi begynte å snakke og jeg forsøkte å oppmuntre ham. Selv om han fortsatt var dårlig, gjorde jeg alt jeg kunne for å få ham til å være sterk og kjempe videre.

Khaled har i ulike sammenhenger blitt omtalt som en helt, blant annet i en nyhetsreportasje som svensk TV laget om ham. Han mener imidlertid at det ikke er en dekkende beskrivelse.

– Det finnes mange mennesker som hver dag ofrer mye for andre. Jeg er bare en i mengden og ikke bedre enn noen andre. Men den oppmerksomheten jeg har fått, i form av blomster og takkekort, har betydd veldig mye.

Hvis Sverige rammes av en andre bølge av corona eller hvis det en gang oppstår en annen pandemi, nøler ikke Khaled et sekund med å hjelpe til.

– Jeg ville ha stilt opp omgående!