Generasjon X – en generasjon i nøkkelposisjon

Den ironiske generasjonen, barnehagegenerasjonen og den tapte generasjonen; kjært barn har mange navn. Det handler om personer som er født mellom 1965 og 1980 – generasjon X.

I dag er denne gruppen godt etablert på arbeidsmarkedet, ofte i ledende stillinger. Samtidig fokuseres det ofte mye på de yngre generasjonene: millennials og generasjon Z.

Edel Karlsson Håål, seniorekspert på Svenskt Näringsliv, har fulgt denne generasjonen i lang tid og mener at generasjon X har mange sterke sider.

– Det som forener denne generasjonen, er at de har fått oppleve mange ulike perioder i samfunnsutviklingen og den økonomiske utviklingen. Det har satt dem på prøve og utsatt dem for situasjoner som har bygd opp deres kunnskap.
En annen faktor som er til fordel for denne generasjonen, er at stadig flere bedrifter innser fordelene ved å ha en blanding av aldersgrupper og kompetanser i sine team.

– En miks av ulike erfaringer, kjønn og aldrer er kjempeviktig og vi vet at bedrifter som har vokst raskt med bare unge eller eldre medarbeidere, har hatt større problemer. Det kunne man se
allerede under IT-krisen. Bedrifter med et større aldersspenn har bedre forutsetninger for å overleve, sier hun.

Noe av det som Edel Karlsson Håål synes karakteriserer generasjon X, er at den preges av en pliktfølelse, tenker mer kollektivt og har en vilje til å gjøre det rette. Senere generasjoner, som er preget av individualisering, har et sterkere fokus på ”what’s in it for me?”.

– Generasjon X har mer hatt som utgangspunkt at man skal gjøre sitt beste og være nyttig i forhold til helheten. Individualisering er noe som har kommet suksessivt, sier hun.
At generasjon X påvirkes mer av trenden ”reskilling” og ”upskilling” (å lære seg noe nytt og oppdatere sine kunnskaper) enn andre generasjoner, tror hun ikke noe på.

– Behovet for å tilegne seg ny kunnskap kommer til å påvirke alle generasjoner. Den teknologiske utviklingen skaper endring hele tiden, så det kommer snarere til å handle om hvilken kompetanse og utdanning du har. Visse bransjer og virksomheter endres raskere enn andre.

Som et eksempel fremhever hun bilindustrien og de utfordringene som venter der.
– Når vi nå stiller om fra bensin- til elbiler, innebærer det en stor kompetanseutfordring. Det blir en utfordring for personer som i hele sitt arbeidsliv har vært flinke på sitt område, men som plutselig stilles overfor andre kompetansekrav, sier hun.

I King har han ansvar for cirka 150 medarbeidere i ulike aldrer og fra ulike land, men han synes ikke at hans lederskap er spesielt påvirket av den generasjonen han tilhører.
– Vi preges selvfølgelig av den tiden vi har vokst opp i. Mitt lederskap baseres på mine verdier og de er formet av det miljøet jeg vokste opp i. Det har selvsagt litt med tiåret å gjøre, men fremfor alt hvilke mennesker man har rundt seg.

Hvis vi likevel skal snakke om generasjonsforskjeller, så finnes det én ting som han synes er typisk for ulike generasjoner – nemlig måten å kommunisere på. Det er noe som i sin tur påvirker hans lederskap.
– Hvordan, hvor og når man kommuniserer, er noe som er ulikt og som utvikles veldig raskt. I dag finner yngre mennesker frem til den informasjonen de vil ha, når de vil ha den. Han beskriver det som at tilgangen til informasjonen er blitt demokratisert.

– Som leder innebærer det at du alltid må kommunisere og være transparent. Det er vanskelig å forberede den perfekte kommunikasjonen og formidle den via et møte en gang i måneden. Unge mennesker er vant til å ha en konstant dialog.

Sofia Kacim, retoriker og foreleser innen kommunikasjon, er enig med Daniel Svärd i at måten å kommunisere på er en av de faktorene som varierer mellom ulike generasjoner.
– Generasjon X er raske til å ta opp telefonen og ringe for å få svar på noe, mens generasjonene etter foretrekker sms, mail, chat eller andre verktøy, sier hun.

Sofia Kacim mener, akkurat som Edel Karlsson Håål i Svenskt Näringsliv, at det finnes visse forskjeller i hvordan ulike generasjoner forholder seg til sin rolle i arbeidslivet.

– Millennials, som jeg selv tilhører, er sterkt preget av å arbeide mot et felles mål. Vi vil vite hva nytten er ved å gjøre det vi gjør og vil ha svar på spørsmålet ”hvorfor?”. Deretter har vi generasjon Z som er preget av å vokse opp i en usikker tid med globale kriser, miljøsaken og feminismen. De vil bli sett for hvem de er og hva de står for.

For ledere i dag – som ofte tilhører generasjon X – er dette noe man må ta hensyn til.
– Det er krevende å være leder i dag, og derfor skal ikke hvem som helst være sjef. Du må være en ”people person” som bruker tid på å forstå de ulike generasjonene og hvordan de vil bli ledet, sier Sofia Kacim.