Alle tiders kontor!

Fra Romerrikets organisering til dagens hybridløsning – her er kontorets historie.

hvordan oppsto kontoret?

Hvordan har utviklingen vært?

Romerne la grunnlaget for mye som fortsatt brukes i dag, som veinett og akvedukter. Romerne var også velorganiserte, og det er man kanskje nødt til å være når man erobrer andre land og vil innlemme dem i et veldig keiserrike. I den omfattende forvaltningen behøvdes det også mange skrivere som ble samlet i de statlige embetenes kontor. Det er altså ingen tilfeldighet at det latinske ordet ”officium”, omtrentlig stilling eller tjeneste, lever videre i dagens ”office”.

Etter Romerrikets fall, drøyt 500 år e.Kr., forsvant ideen om dedikerte kontorbygninger. Flere århundrer med hjemmearbeid fulgte, noe som var helt naturlig fordi mange næringsdrivende bodde i overetasjen på butikken eller verkstedet sitt. Mange betrakter industrialismen som det moderne kontorets fødsel. De fremvoksende industriene gjorde at kontorarbeid ble stadig vanligere på slutten av 1700-tallet, samtidig som den private sektoren med banker og forsikringsselskaper blomstret.

Kan vi lære av historien for å forstå fremtidens kontor?

Noen av de første bygningene beregnet på kontorarbeid ble bygd i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Datidens kontor minte ofte om eldre tiders klasserom – de ansatte satt på rad, sammentrengte ved små skrivebord. Arealeffektivt, men ikke særlig trivelig. Det var også i Storbritannia at verdens første kontorhøyblokk ble bygd i 1864. Så veldig høy var den imidlertid ikke – Oriel Chambers, som bygningen heter, er nemlig bare fem etasjer høy. En stor del av fasaden er i glass, noe som slipper inn mye lys og ble ansett som banebrytende på den tiden. Bygningen finnes fortsatt og brukes i dag som advokatkontor.

1950-tallet ble litt av et vannskille når det gjelder kontorets utforming. På 1950- og 1960-tallet slo kontorlandskapene gjennom. Arbeidsmiljøet ble viktig med god belysning og grønne planter. Landskapenes større åpenhet og mindre hierarkiske utforming var et tegn i tiden etter andre verdenskrig da det ble større likestilling på arbeidsplassen. Man ville også gjøre det enklere for de ansatte å samarbeide og kommunisere med hverandre.

Ikke lenge etter, et par år inn på 1960-tallet, ble kontorbåsen lansert i et forsøk på å skape litt mer atskilthet, men likevel beholde landskapsideen. På det progressive 1970-tallet var det i stedet kontorøyer som var den nye trenden – de ansatte skulle ha innflytelse over sitt eget arbeidsmiljø. Målet med å plassere små grupper med ansatte sammen var at de skulle føle delaktighet, at de ikke bare var en i mengden.

På 1990-tallet ble landskapet populært igjen, men nå skulle det være av den kreative typen. Bordtennisbord, flipperspill og stuefølelse var vanlige ingredienser i trenden som først ble lansert på et reklamebyrå i New York og som mange arbeidsplasser i den vestlige verden siden innførte.

På 2000-tallet dukket fleksible kontor og det aktivitetsbaserte kontoret opp som nye alternativer, takket være den økte digitaliseringen som har gjort oss mer mobile.

... det mobile kontoret er ikke noe nytt. Den svenske forretningsmannen Oscar Sturzen-Becker skal ha skapt uttrykket ”kontoret i lommen”, altså å ikke ha noe forretningslokale, allerede i 1861.

... ordet kontor ble tatt i bruk på 1600-tallet. Det kommer opprinnelig fra det franske ordet comptoir, som betyr disk.

... det sies at den gamle amerikanske presidenten Thomas Jefferson oppfant den første moderne kontorstolen da han modifiserte en engelsk Windsorstol og gav den en snurrefunksjon. Det skal ha vært i denne stolen han forfattet USAs selvstendighetserklæring.

... den amerikanske komiserien The Office har fått karakteren 8,9 i filmdatabasen IMDB – noe som gjør den til den 44. mest populære serien gjennom tidene.

Christina bodin danielsson

Fremtidens kontor

Det er vanskelig å si hvordan fremtidens kontor kommer til å se ut. Arkitekt Christina Bodin Danielsson, kontorspesialist, rådgiver og kontorforsker på KTH (Kungliga Tekniska Högskolan) i Stockholm, er overbevist om at det blir store endringer.

– Hele kontorarbeidslivet kommer til å bli forandret – vi står foran et paradigmeskifte. Det vi allerede vet, er at vi kommer til å jobbe mer hjemmefra og mange organisasjoner har allerede bestemt seg for å innføre hybridkontor. En stor utfordring for arbeidsgiverne er at vi trives hjemme, så kontoret må kunne tilby noe som er like bra eller bedre. En fin utsikt eller et trivelig miljø, vi må få gode grunner til å dra på kontoret.

– Løsningene der medarbeiderne sitter tett i store kontorlandskap, har kommet til veis ende – ikke minst med tanke på smittespredning. Det kommer også til å være viktig for arbeidsgiveren å gjøre arbeidsplassen sikker å jobbe fra, samtidig som den skal oppleves som trivelig og stimulerende. Dette fordi man nå etter pandemien konkurrerer med hjemmearbeidsplassen der medarbeideren har større mulighet til å påvirke sitt fysiske miljø.

Kontorklyngens tid er forbi. Det er ikke attraktivt med sterile områder med høye kontorbygg der alt er bygd samtidig. Vi kommer til å få se en ny ”grønn bølge” med utflytting fra byene, og det fører med seg ulike kontorhubløsninger som passer i forsteder, mindre byer og tettsteder, sier hun.