Nordens unge arbeidskraft: GenZ trekker mot framtidens arbeidsplass

Å tiltrekke seg morgendagens talenter står høyt oppe på mange selskap sin agenda. De som er født mellom 1997 – 2012 kalles ofte Generasjon Z, eller Smartphone-generasjonen, og de kommer snart i stort antall ut i arbeidsmarkedet. Hva skiller seg ut i deres vurderinger, og hva er viktigst for dem i møtet med framtidens arbeidsgiver?

Coor har tatt tempen på Nordens unge. Selv om utsiktene er ulike mellom de nordiske landene, så er visse hjertespørsmål viktige for alle. Statistikken viser i gjennomsnitt at vanlige kolleger, godt arbeidsmiljø, lønn, førmåner, personlig utvikling og karriere er de avgjort viktigste nøkkelfaktorene samtlige land rangerer høyt. Selskapskultur, foretagsvarderingar, trygge ansettelser, tydelige forventninger og tydelige mål kommer i andre rekke. Spådommer om at yrkesrollen kommer til å bli tatt over av en robot eller ny teknologi er det ingen som bekymrer seg for – den nye generasjonen er trygge i den digitale utviklingen som skjer.

En ny generasjon med preferanse for kontoret

Mikael Brandin, som jobber som arbeidstrateg i Coor, kommenterer:

"Det som har blitt tydelig under pandemien og den økende andelen hjemmekontor er at Gen X er den generasjonen som setter mest pris på det fysiske kontoret av alle typer medarbeidere. Dette til tross for at de vokste opp i en verden som sirkulerer rundt teknikk og digitale verktøy. Dette tror vi kommer av at denne gruppen har et større behov for å lære av sine senior kolleger gjennom fysisk interaksjon.

Studier har hittil også vist at denne gruppen i mange tilfeller har dårligere forutsetninger for å kunne rigge opp et velfungerende ergonomisk hjemmekontor. Under pandemien har vi sett flere eksempel på at unge medarbeidere som jobber fra kjøkkenbordet eller i sofaen, da de ikke har plass til en separat arbeidsplass der de bor. Det som på lang sikt sies å skille denne generasjonen fra sine seniorer er at de sannsynligvis kommer til å stille høyere krav til at arbeidsgiver leverer på deres ønsker og behov. Behovene i seg selv trenger ikke se annerledes ut. Derimot må arbeidsgivere bli enda mer lydhøre når det kommer til arbeidsplassens utforming om de vil beholde sine ansatte.”