BIM: Et paradigmeskifte

I ti år har BIM vært et moteord i byggebransjen. Akkurat som så mange andre ”buzzwords” er det nå så utvannet at det kan bety alt. Eller ingenting. Selve forkortelsen, BIM, står for ulike ting avhengig av hvem du spør. Men hva er så BIM i praksis?

– I bunn og grunn handler det om å bygge bygningen før den skal bygges, at man lager ulike simuleringer og håndterer ulike typer informasjon. Vi pleier å definere det som all informasjon om en bygning i hele dens livssyklus, sier Petter Bengtsson, administrerede direktør i techkonsernet Zynka.

Per Bjälnes, digitaliseringsstrateg i Tyréns, mener at det er strukturen som er BIM. Det er ikke nok bare å bygge en 3D-modell av en bygning, ifølge ham.

– BIM er en bygningsinformasjonsmodell, der et objekt beskrives på en strukturert måte. Data og informasjon om objektet kobles sammen, sier Per Bjälnes.

Han var involvert i et av de første store BIM-prosjektene i Sverige: Karolinska Universitetssjukhuset i Solna. Coor har vært tilknyttet Karolinska Universitetssjukhuset siden byggestart, som partner for strategisk utvikling av soft og hard FM i bygget og servicetilbud. Da byggingen ble innledet for ti år siden, var BIM som begrep temmelig nytt og Per Bjälnes fleiper med at han måtte google forkortelsen for å forstå hva det handlet om.

Under selve byggingen fantes det 3D-modeller av prosjektet, av alt fra hele bygningskomplekset til de ulike etasjene og de enkelte rommene. På den måten kunne man sikre at hvert rom fikk de rette egenskapene og det rette utstyret. Belysning, klimaanlegg og brannveier ble simulert under arbeidets gang. BIM-tenkningen ble ikke bare brukt under produksjonen, modellen ble også anvendt i virksomheten for å strukturere for eksempel transporter og tidsplanlegging.

BIM er der mobiltelefonien var for 15 år siden. Da fantes det ulike systemer avhengig av hvor i verden du befant deg. Den som reiste til Asia eller USA, ble ofte nødt til å klare seg uten telefon i ukevis.

Per Bjälnes, digitaliseringsstratég i Zynka

– Tidligere var BIM mer objektbasert; det vi gjorde var å innføre tjenester som logistikk. Vi skapte en basisstruktur som fortsatt brukes i bransjen, sier Per Bjälnes.

I dag brukes BIM i prosjekteringsleddet i mange store byggeprosjekter. Det handler akkurat som i tilfellet med Karolinska Universitetssjukhuset Solna om å koble 3D-modeller til informasjon om bygget, for på den måten å effektivisere samordningen. Både Petter Bengtsson og Per Bjälnes mener at arbeidet fremdeles er i sin begynnelse.

– I en byggeprosess er det utrolig mange som er involverte, ofte med en svært lav modenhetsgrad når det kommer til IT og digitalisering, sier Petter Bengtsson.

Når det gjelder effektiviseringer og produktivitetsøkninger, er byggesektoren ikke i nærheten av den reisen som produksjonsindustrien har gjort de seneste tiårene. Det mangler en felles standard for BIM. Per Bjälnes mener at staten må sette foten ned og si hvilken byggemodell som gjelder ved store anskaffelser. Parallelt med det må bransjen selv, i samarbeid med store programvareprodusenter, finne en felles vei fremover.

Utbyggingen av 3G og 4G innebar en teknologisk revolusjon som få kunne forestille seg bare et års tid før den slo gjennom med full kraft:

En verden der de fleste ting kan utføres i telefonen uansett hvor du befinner deg fysisk. Både Per Bjälnes og Petter Bengtsson tror at et lignende utviklingstrinn venter rundt hjørnet også i bygge- og eiendomsbransjen. Med informasjon om hvordan personalet på en arbeidsplass bruker lokalene, kan man tilpasse bygningen til virksomheten, i stedet for omvendt.

– Jeg pleier å sammenligne det med da 3G kom, da man skulle bruke samme telefoner i hele verden. Da skjedde det noe, sier han.

– I dag er det ikke en gang et spørsmål; vi kan bruke de samme telefonene og appene over hele verden. Med BIM er vi ennå ikke der. Hvis vi som ingeniørbedrift får tilgang til mer data, kan vi bygge smartere og mer effektivt. Vi behøver ikke å tro, ettersom vi faktisk vet. Vi bygger på kunnskap, sier Per Bjälnes.

Den største delen av en bygnings livssyklus er ikke selve byggingen, men alle årene da den er i drift. Det er også der de største økonomiske og miljømessige gevinstene med BIM finnes. Derfor er forvaltningssiden neste store område der BIM-modellen kommer til å bli anvendt.

– Bygge- og eiendomsbransjen er den sektoren som kan gjøre mest for klimaet med minst innsatser. En kontorbygning utnyttes kanskje til 25 prosent. I dag er det vanskelig for en byggeier å finne ut hvor man har lavest belegningsgrad. Jeg tror at få byggeiere vet hvilken bygning som presterer dårligst driftsmessig, sier Petter Bengtsson.

Hvilke gevinster gir BIM for forvaltning?:

I forvaltningen kan man oppnå konkrete gevinster. Med en kunnskapsdatabase om alt som finnes i bygningen, kommer det til å ta kortere tid når feil skal utbedres. Ved systematisk å samle inn informasjon om hvordan lokalene brukes, er det mulig å utnytte ressursene bedre. Hvis sluttbrukernes atferd kartlegges, er det mulig å optimere energiforbruket, men også å anvende arealene mer effektivt og tilby kundene flere tjenester.

Hans bedrift Zynka arbeider med å bygge opp en database for byggeiere. Eiendomsbransjen har på samme måte som byggesektoren ikke kommet så langt når det gjelder digitaliseringen, men teknologien kommer til å slå gjennom med full kraft også der. De tradisjonelle byggeierne utfordres allerede i dag av nye aktører som WeWork, som tilbyr delte kontorarealer for selvstendig næringsdrivende.

– Tidligere behøvde ikke byggeierne å gjøre så mye med sin virksomhet. Nå må de spørre seg selv om hvordan de skal være relevante om ti år. Den som har mest kunnskap om sin bygning, kommer til å vinne i det lange løp, sier Petter Bengtsson.

Den største utfordringen når det gjelder BIM for eksisterende bygninger, er, i tillegg til datainnsamlingen, det lange tidsperspektivet.

– Hvis du skal forvalte en bygning i 50 år, må du forvalte den digitale kopien like lenge. Hvis du går 50 år tilbake i tid, forstår du hvor vanskelig det er å vite hva man skal satse på, sier Petter Bengtsson.

Hvordan arbeider man smart og bærekraftig med offentlige bygg?

Les mer ➝

Haben er kollega med 30 roboter

Les mer ➝