Bygningsinformasjonsmodell fremtid for fast eiendom | Coor

BIM: Et paradigmeskifte

I ti år har BIM vært et moteord i byggebransjen. Akkurat som så mange andre ”buzzwords” er det nå så utvannet at det kan bety alt. Eller ingenting. Selve forkortelsen, BIM, står for ulike ting avhengig av hvem du spør. Men hva er så BIM i praksis?

– I bunn og grunn handler det om å bygge bygningen før den skal bygges, at man lager ulike simuleringer og håndterer ulike typer informasjon. Vi pleier å definere det som all informasjon om en bygning i hele dens livssyklus, sier Petter Bengtsson, administrerede direktør i techkonsernet Zynka.

Per Bjälnes, digitaliseringsstrateg i Tyréns, mener at det er strukturen som er BIM. Det er ikke nok bare å bygge en 3D-modell av en bygning, ifølge ham.

– BIM er en bygningsinformasjonsmodell, der et objekt beskrives på en strukturert måte. Data og informasjon om objektet kobles sammen, sier Per Bjälnes.

Han var involvert i et av de første store BIM-prosjektene i Sverige: Karolinska Universitetssjukhuset i Solna. Coor har vært tilknyttet Karolinska Universitetssjukhuset siden byggestart, som partner for strategisk utvikling av soft og hard FM i bygget og servicetilbud. Da byggingen ble innledet for ti år siden, var BIM som begrep temmelig nytt og Per Bjälnes fleiper med at han måtte google forkortelsen for å forstå hva det handlet om.

Under selve byggingen fantes det 3D-modeller av prosjektet, av alt fra hele bygningskomplekset til de ulike etasjene og de enkelte rommene. På den måten kunne man sikre at hvert rom fikk de rette egenskapene og det rette utstyret. Belysning, klimaanlegg og brannveier ble simulert under arbeidets gang. BIM-tenkningen ble ikke bare brukt under produksjonen, modellen ble også anvendt i virksomheten for å strukturere for eksempel transporter og tidsplanlegging.

BIM er der mobiltelefonien var for 15 år siden. Da fantes det ulike systemer avhengig av hvor i verden du befant deg. Den som reiste til Asia eller USA, ble ofte nødt til å klare seg uten telefon i ukevis.

Per Bjälnes, digitaliseringsstratég i Zynka

– Tidligere var BIM mer objektbasert; det vi gjorde var å innføre tjenester som logistikk. Vi skapte en basisstruktur som fortsatt brukes i bransjen, sier Per Bjälnes.

I dag brukes BIM i prosjekteringsleddet i mange store byggeprosjekter. Det handler akkurat som i tilfellet med Karolinska Universitetssjukhuset Solna om å koble 3D-modeller til informasjon om bygget, for på den måten å effektivisere samordningen. Både Petter Bengtsson og Per Bjälnes mener at arbeidet fremdeles er i sin begynnelse.

– I en byggeprosess er det utrolig mange som er involverte, ofte med en svært lav modenhetsgrad når det kommer til IT og digitalisering, sier Petter Bengtsson.

Når det gjelder effektiviseringer og produktivitetsøkninger, er byggesektoren ikke i nærheten av den reisen som produksjonsindustrien har gjort de seneste tiårene. Det mangler en felles standard for BIM. Per Bjälnes mener at staten må sette foten ned og si hvilken byggemodell som gjelder ved store anskaffelser. Parallelt med det må bransjen selv, i samarbeid med store programvareprodusenter, finne en felles vei fremover.

– Jeg pleier å sammenligne det med da 3G kom, da man skulle bruke samme telefoner i hele verden. Da skjedde det noe, sier han.

– I dag er det ikke en gang et spørsmål; vi kan bruke de samme telefonene og appene over hele verden. Med BIM er vi ennå ikke der. Hvis vi som ingeniørbedrift får tilgang til mer data, kan vi bygge smartere og mer effektivt. Vi behøver ikke å tro, ettersom vi faktisk vet. Vi bygger på kunnskap, sier Per Bjälnes.

Den største delen av en bygnings livssyklus er ikke selve byggingen, men alle årene da den er i drift. Det er også der de største økonomiske og miljømessige gevinstene med BIM finnes. Derfor er forvaltningssiden neste store område der BIM-modellen kommer til å bli anvendt.

– Bygge- og eiendomsbransjen er den sektoren som kan gjøre mest for klimaet med minst innsatser. En kontorbygning utnyttes kanskje til 25 prosent. I dag er det vanskelig for en byggeier å finne ut hvor man har lavest belegningsgrad. Jeg tror at få byggeiere vet hvilken bygning som presterer dårligst driftsmessig, sier Petter Bengtsson.

Hans bedrift Zynka arbeider med å bygge opp en database for byggeiere. Eiendomsbransjen har på samme måte som byggesektoren ikke kommet så langt når det gjelder digitaliseringen, men teknologien kommer til å slå gjennom med full kraft også der. De tradisjonelle byggeierne utfordres allerede i dag av nye aktører som WeWork, som tilbyr delte kontorarealer for selvstendig næringsdrivende.

– Tidligere behøvde ikke byggeierne å gjøre så mye med sin virksomhet. Nå må de spørre seg selv om hvordan de skal være relevante om ti år. Den som har mest kunnskap om sin bygning, kommer til å vinne i det lange løp, sier Petter Bengtsson.

Den største utfordringen når det gjelder BIM for eksisterende bygninger, er, i tillegg til datainnsamlingen, det lange tidsperspektivet.

– Hvis du skal forvalte en bygning i 50 år, må du forvalte den digitale kopien like lenge. Hvis du går 50 år tilbake i tid, forstår du hvor vanskelig det er å vite hva man skal satse på, sier Petter Bengtsson.