Språk / Nettstedet

Languages

Change site

Allianse lager veikart for bærekraftig mat

Husker du Matfloken? To løsningsforslag har nå spiret fra innovasjonsarbeidet om en av våre hverdagslige bærekraftsutfordringer. Hva skal vi spise i morgen?

154 milliarder kroner i helsekostnader kan spares dersom vi alle spiser i tråd med kostholdsrådene. Men nesten 70 % synes det er vanskelig å velge et bærekraftig mat-alternativ. Rundt 1,1 millioner lunsjer spises i kantiner i Norge hver dag i normale tider. Samlet utgjør de en sterk arena for introduksjon og testing av mer bærekraftige matprodukt.

“Matfloken” var det beskrivende navnet på en ny serie innovasjons-samlinger høsten 2019, der aktører fra hele verdikjeden av matproduksjon og -konsum ble invitert med. Coor stilte som eneste kantine-representant.

“Matfloken - Hva spiser vi i morgen” er en av flere “floker” som må løses for å få til en mer bærekraftig framtid. Innovasjonsmiljøet Æra inviterer til en serie workshops der problemstillingen kartlegges, myter identifiseres og utfordringer blir forsøkt løst. I arbeidsmøtene benyttes det forretningsutvikling, designtenking og strategisk innovasjonsmetode for å finne nye løsninger for fremtiden. Andre floker er Mobilitetsfloken, Byggfloken, Demografifloken, m.m.

Initiativtakere: Æra, Orkla Foods Norge, Tine og Nofima.

Deltakere: Nortura, NHO Mat og Drikke, Hoff, Norges Landbrukssamvirke, Millum, Folkelig, Oslo Kommune, UiO Mat og drikke, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Coor.

En av flere innsikter Matfloken har lagt til grunn for videre utforsking er beskrevet slik:

“For å møte globale og nasjonale mål på klimagassutslipp, naturmangfold og personlig helse må vi spise mer plantebasert og mer bærekraftig. Det er behov for å legge til rette for bedre matvaner og matproduksjon nasjonalt. Hvordan kan vi skape nye matvaner som øker inntak av plantebasert og mer bærekraftig kost, samtidig som vi sikrer verdiskaping i norsk matproduksjon og et levende landbruk?”

Hvor finner vi motivasjon for endring?

Hvordan spille på lag med forbruker for å få til et mer bærekraftig matkonsum? I første prosjektfase identifiserte deltakerne tre flaskehalser: treffsikkerhet i produktutvikling, gamle vaner og manglende kunnskap og bærekraftkompetanse.

Forprosjektet av Matfloken identifiserte en rekke årsakssammenhenger til forvirringen rundt hva som egentlig er et helsefremmende og bærekraftig måltid, ved blant annet å se på hva som ligger bak påstander og statistikk:

  • 86 % av den voksne befolkningen har et mindre inntak av frukt og grønt enn anbefalt
  • Er bærekraftig mat bare for de rike og vellykkede innenfor ring 3?
  • Hvordan nå de som ikke interesserer seg for mat?
  • Høy tillit til at “myndighetene vet best” hva vi burde spise
  • Forvirring fra et forbrukerståsted om hva som er sunne og bra valg

Vi har så stor spredning i aktører fra ulike bransjer, som kommer med helt ulike innfallsvinkler inn i prosessen. Det gjør at vi kan snakke om løsninger som ligger langt utenfor hvert enkelt selskap egentlig kan påvirke.

Innovation manager Christian Dahl

Nøkkelinnsikter fra hele verdikjeden ble utviklet til konseptskisser. Konseptskissene ble presentert på en egen direktørsamling, der alle virksomhetene sin øverste ledelse var invitert. Over 100 “innsiktskort” ble i løpet av prosjektperioden til 16 konsept og 9 utvalgte prosjekt for veien videre.

Coor går videre som prosjektansvarlig i en av dem, i forskningsprosjektet Food (R)evolution.

Spis mer bærekraftig mat | Coor

Et tidlig forslag Coor kom med i Matfloken var innsikten om at bedriftskantiner i større grad kan spille på lag med lokalsamfunnet og nærliggende matbutikker. Din lokale kantine kan brukes som et utstillingsvindu for nye matretter og råvarer. På den måten kan du bli introdusert for nye matretter du ikke trenger gjøre arbeidet med å finne fram til selv, men likevel finne igjen produktene i butikken når du går fra jobben om ettermiddagen. Å spise mer bærekraftig mat må ikke bety timevis med planlegging og handleturer på forhånd.

Hva fører til måltidet, og hva fører måltidet til?
Et drøyt år etter er Food (R)evolution materialiseringen av denne innsikten. Food (R)evolution skal benytte kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for bærekraftige matvaner.

Prosjektet bygger på funnene om at nettopp kantiner er en gunstig arena for produkttesting, både fra en matprodusent sitt ståsted, men også hos de som jobber i kantinene. Samarbeidspartene i prosjektet, Nofima, Foodback, Hoff og Orkla Foods Norge, skal få bruke Coors kantiner som testarenaer for matprodukt i en tidlig fase. De får hente ut data som vil brukes i utviklingen av nye, bærekraftige produkter, ved å få innsikt i hvordan produktene tas imot. Dagligvare-markedet er en fordyrende arena for matprodusenten dersom et nytt produkt lanseres og flopper.

Bærekraftsprosjektet har fått offentlig støtte fra Forskningsrådet, og det skal jobbes med prosjektet fram mot 2024. Hos Coor er forretningsutvikler Marthe Gundersen prosjektleder.

- Vi kan ikke bli svar skyldig når våre kunder stiller krav om at vi skal levere bærekraftige produkter. Gjennom dette forskningsprosjektet får vi økt kompetanse om bærekraftig mat, vi blir godt kjent med andre aktører på tvers av verdikjeden og vi kan tilby våre kunder sunnere og mer bærekraftig matservering, sier Marthe i et intervju til Forskningsrådet

Forskningsinstitusjoner skal også inviteres inn i prosjektet, for å ta nytte av data som genereres etter hvert som forsøkskantiner etableres, for å kunne studere forbrukeradferd og matproduksjon.

Neste steg nå er å pilotere tjenesten i Coor sine kantiner. Men korona-pandemien setter foreløpig en stopper for det samme bruksmønsteret i en kantine som vi er vant med.

Slik starter man et forskningsprosjekt i forretningsverdenen | Coor

- Vi vurderte det som risikabelt å skrive søknaden, siden det går mye tid fra viktige ressurser i selskapet, sier Christian Dahl i Coor, og fortsetter:

- Søknaden kunne potensielt resultere i ingenting, og på grunn av COVID-19 pandemien var vi i en situasjon i selskapet der mye av den daglige forretningsvirksomheten ikke kunne foregå som normalt. Likevel var dette en mulighet vi nesten bare måtte prøve oss på. Vi og samarbeidspartnerne hadde såpass trua på konseptet.

Finn partnere med erfaring og bruk tid på å utvikle idéen
Dahl mener det er spesielt to ting som gjorde at ideen resulterte i en vellykket søknad til Forskningsrådet. Å finne samarbeidspartnere med erfaring er allerede nevnt. Det andre Dahl vil fremheve, er å bruke tid på prosjektidéen. Store deler av prosessen med søknaden handlet om arbeidet med idékonseptet.

- For meg var dette den mest spennende fasen, med mye kreativitet. Søknadsskrivingen var litt overveldende og tung, men veldig proff. Det forventes mye informasjon, slik minnet søknadsskrivingen om å skrive prosjektoppgave på skolen – med litt større fallhøyde, forteller Christian.

Les prosjektgruppen sine erfaringer med å søke om forskningsmidler på Forskningsrådet.no.

The Food Alliance er et samarbeid mellom Coor og Helsedirektoratet | Coor

Hvordan skal forbruker vite hvilken godkjent “grønn” mat vi skal velge når overskriftene i media skifter mellom “norsk kjøtt er sunt” – “norsk kjøtt er klimaversting” – “melk er full av umettet fett” – også videre? I Mafloken avdekte deltakerne raskt et behov for å flytte kompleksiteten i å gjøre et bra matvalg bort fra forbruker.

Innsikten ble beskrevet som følger: “I en verden med bærekraftsforvirring er det behov for en sektorovergripende arena for å enes om et sett med felles sannheter om bærekraftig mat. For å ha legitimitet må “alle” være med, og det må være en arena for kunnskap og konkret handling”.

-Disse arenaene finnes på ett vis allerede; i nettverk som Sustainability Hub, Eat og Foodscape. Men de er likevel ikke felles og overgripende. For å nå “felles og overgripende” tror vi at vi må ty til veikart, sertifiseringer, beste praksis for hele matsektoren, med andre ord et felles rammeverk for arenaen. Også for å kunne enes om et sett med sannheter og kvitte oss med myter og motstridende forskning, forteller Henrik Fonahn.

Matalliansen er det andre samarbeidet som springer ut av Matfloken, hvor Coor har vært sentral bidragsyter. Matalliansen er et samarbeid mellom Coor, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og har nå blitt sponset av den ikke-kommersielle organisasjonen UN Global Compact.

UN Global Compact er spesialister på rammeverk brukt til å bygge opp nye organisasjoner og identifisere beste praksis. Alliansen skal enes om et sett med felles sannheter om bærekraftig mat, samt skape rammevilkår for mer bærekraftig matforbruk og distribusjonskjede.