Telia: slik tar vi ansvar

Hvordan tar man ansvar for medarbeiderne? Kanskje ved hjelp av wellbeing-coacher og sykkelmekanikere, hvis vi spør Telia. Vi har truffet helse- og velferdsspesialisten Vibeke Stadling for å finne ut hvordan man som storselskap kan arbeide for å prioritere medarbeidernes helse.

Tealia-1-header | Coor

Telia er Sveriges største teleoperatør, målt i både omsetning og antall kunder. Telias infrastruktur for mobilnett er det mest omfattende i Sverige, med et GSM-nett som dekker nesten 100 prosent av befolkningen og 75 prosent av landarealet. Siden Telia er et av Sveriges største selskaper og arbeidsgiver for så mange, og dessuten er et selskap som mange i Sverige og Norden har et forhold til, har spørsmål knyttet til folkehelse, blitt sentrale for virksomheten.

– Det er egentlig ikke noe nytt. Vi har jobbet med arbeidsklimaspørsmål i mange år, men de siste årene har det skjedd en veldig spennende utvikling i bransjen. Stress og muligheter til å hente seg inn igjen er to av de største utfordringene vi møter i samfunnet. Stress er egentlig en nøytral reaksjon og kan i passelige mengder skjerpe innsatsen, men vi som arbeidsgiver må kunne forholde oss til den utviklingen som har vært. Derfor er det viktig for oss å kunne tilby medarbeiderne våre varierte muligheter for innhenting og å motvirke negativ stress, forteller Telias HR-spesialist Vibeke Stadling.

Dere er jo et av Sveriges største selskaper. Føler dere ansvar for å gå foran med et godt eksempel for hvordan mindre selskaper kan jobbe med nettopp arbeidshelse?

– Ja, og når det gjelder arbeidsmiljø og helse, vil jeg si at vi ligger i forkant med hvordan vi behandler temaet. Og det er jo fordi vi ønsker at organisasjoner i Sverige skal la seg inspirere av hvordan vi jobber, men også fordi vi vil trekke til oss arbeidskraft. Vi ønsker at mennesker som arbeider hos oss, skal føle at Telia er et selskap som tar vare på mennesker. I arbeidet med helsespørsmål vil jeg si at det viktige er at hver enkel bedrift har en strategi for hvordan de arbeider, og at de kan svare på hvorfor de gjør som de gjør. For eksempel å kjøpe treningskort til de ansatte handler jo om å bry seg om hvordan de har det på lang sikt. Som arbeidsgiver vil vi at de ansatte skal prestere på jobb, men vi vil også at de skal ha det bra og ha et godt liv ved siden av arbeidet.

Når man snakker om helseinnovasjon, sies det gjerne at vi befinner oss midt i en utvikling som fører til mer «menneskelige» tjenester enn tidligere. Der vi tidligere lot oss inspirere av kunstig intelligens, henter vi i dag større inspirasjon fra mennesker og miljø. Er det noe du kjenner igjen i Telias utvikling som selskap?

– Absolutt. Da vi tidligere utviklet tjenester, tok vi ikke i samme grad hensyn til mennesket. Vi arbeider akkurat nå med en tjeneste innenfor det området som er ganske beskrivende for hvordan man kan ta utgangspunkt i medarbeidernes behov. Den minner om Pokémon Go og er en tjeneste som spiller av ulike typer visuelle opplevelser via mobilen når de ansatte beveger seg i trappehuset. Siden vi vet at medarbeiderne allerede er i bevegelse der, ser vi på hvordan vi kan skape visualiseringer av nettopp det de trenger der og da, via mobilen. Det kan være at de trenger inspirasjon, og da kan vi forvandle trappehuset til en rockekonsert. Vi håper det kan være en kilde til bevegelse, men også en kilde til ro som kan oppfylle enkeltpersoners behov. 

Hvordan tar dere som selskap ansvar for helsespørsmål rent konkret?

– Det kan være småting, som at medarbeiderne vet at det i noen etasjer finnes stillesoner der de kan sette seg ned med et par VR-briller og meditere en stund, eller at vi aktivt jobber med å passe på helsen, utvikle digitale plattformer der de kan følge med på sin egen utvikling, eller lage fellesaktiviteter for alle på kontoret. Vi arbeider etter et årshjul som vi deler inn i ulike helsefaser, som skal gjøre det lettere for alle å delta.

Hva gjør man for å klare å engasjere medarbeiderne til å delta?

– Vi arbeider med å rekruttere såkalte wellbeing-coacher. Det er medarbeidere som kan melde seg på og får ta kurs om helse og motivasjon. Deretter blir de ambassadører for det "helseårshjulet" som vi arbeider ut fra. Der deler vi inn året i kvartaler med ulike typer helsesatsinger. Nylig hadde vi for eksempel sykkeluke, og da inviterte vi en sykkelmekaniker til ett av kontorene, som kunne hjelpe de med syklene deres. Mange lurer på hva arbeidsgiveren har med den personlige helsen å gjøre, men vi er jo hverdagen deres, og da må vi kunne ta ansvar for helsen deres på en måte som møter dem der de er. Jeg tror fremtiden ligger i løsninger som blir tilpasset hver enkeltes behov.

Magasinomslag for helse og velferd på arbeidsplassen | Coor

Guide: Helse og velferd på jobben

Den nedadgående trenden for hvordan vi egentlig har det på jobb, gjelder ikke lenger bare hver enkelt av oss, men hele samfunnet. Kan løsningen på problemet være varige atferdsendringer i arbeidskulturen vi jobber i?