Kundecase: Hvordan kan Aker BP måle ytelsen av kontorlokalene sine?

Aker BP i Stavanger er i prosessen om å avgjøre om de skal bytte kontorlokaler – eller omorganisere kontorlandskapet der de er for å møte de ansattes behov for en mer dynamisk arbeidsplass. Men hvor skal de finne data for å begrunne en slik avgjørelse?

Et bilde av en arbeidssone på et kontor: "Arbeidssone på kontoret" | Coor

Sensorene måler alt fra temperatur og Co2-innhold i lufta, til hvor ofte, og av hvor mange en gitt arbeidssone blir benyttet. I rommene og ved pultene reagerer sensorene på kroppsvarme for å registrere tilstedeværelse og plassbruk. Sensorene settes opp i et eget, lukket nettverk, og lagrer brukerdata lokalt. På denne måten er sjansen liten for at datainnhentingen blir forstyrret, for eksempel hvis internettet er nede. IoT-plattformen er skalerbar til å kunne måle plassutnyttelse av noen få rom, eller hele kontorbygninger. Sensorene er levert av den svenske leverandøren Yanzi, som Coor har vært langvarig samarbeidspartner med. Coor har selv et stort antall sensorer installert på sine hovedkontor på Lysaker i Norge og i Kista i Sverige.

-Det var viktig for oss å snu oss kjapt rundt og mobilisere for å få i gang piloten, med en gang kunde Aker BP meldte sin interesse. De var med oss på studietur til vårt hovedkontor i Kista høsten 2018, og fikk demonstrert der hvordan vi høster data fra våre kontorlokaler og bruker det til å gjøre arbeidsmiljøet bedre, forteller sjef for innovasjon i Coor Norge, Håkon Herland. Aker satt med en lignende problemstilling: hvordan utformer vi kontorlokalet etter våre ansatte sine nye bruksmønstre? 

Hvordan måle ytelsen av en arbeidsplass

Aker BP har en ganske sammensatt ansattmasse på hovedkontoret i Stavanger. Her huser de ca. 700 egne ansatte, i tillegg til ca. 1300 eksterne kontraktører og partnere. Coor har installert sensorteknologi i to ulike områder: et landskap med ca. 160 sitteplasser og ca. 30 cellekontorer og stillerom, samt et område med kun møterom. Aker BP hadde behov for kvantitative data for å kunne forankre avgjørelsen om bytte eller omorganisering av kontorlokalene. Hvordan får man målt og sammenlignet ytelsen av disse ulike typene arbeidsplasser? 

-I denne piloten har det vært avgjørende å sette rette kategorier for de ulike typene arbeidsplasser, og sette egne parameter for disse. De kan nødvendigvis ikke måles opp mot hverandre, fordi de har ulike bruksmønster i utgangspunktet. Derfor er vi inne og ser på og justerer måltall og parameter jevnlig. Da kan vi bedre forstå hvorfor vi får de ulike tallene for hver type rom, i stedet for å sammenligne tall for ulike rom, forteller Håkon.

Sensorene sender sine data i nær sanntid til et dashboard der både kunde og Coor kan klikke seg inn og se på statistikken. Selv om sensorløsningen kan tilby statistikkrapporter levert i sanntid til kunden, er det likevel viktig å presisere at en slik umiddelbar innsikt ikke gir umiddelbare svar. Dataen er nakne tall som må tolkes, og ses over en periode, for å kunne gi mening. Coors egne «tallknusere» er organisert som en rådgiveravdeling i Sverige, og et lignende team skal etableres også i Norge. Piloten er ferdig i starten av juni, og Coor vil da i samarbeid med Aker BP se på mønstrene man har oppdaget og vurdere potensielle tiltak. Hvis piloten gir nye håndfaste innsikter, kan det bli aktuelt å «måle» flere av Aker BP sine lokasjoner og kontorareal.

 

Om løsningen

Internet of Things

Buzzord som «IoT», «sensorer», og «AI» kan for en ansatt sende tankene hen til negativ overvåkning av arbeidsplass og produktivitet. Yanzi-sensorene innebærer derimot ingen trussel mot en ansatt sitt personvern, da den kun måler bevegelsesmønster og tilstedeværelse uten sporing. Med tilgjengeliggjøringen av oppkoblede, smarte dingser på arbeidsplassen har det aldri vært lettere for arbeidsgiver å samle oppdaterte, objektive data for å kunne ta informerte avgjørelser som påvirker arealutnyttelse og tilrettelegging av kontorlokalet. Men kanskje viktigst kan slik datainnhenting gjøre de ansatte mer effektive. Tiltak som gjør en ansatt bare én prosent mer effektiv vil kunne gi store innsparinger.

Hva er noe av det sensorene kan si så langt?

benyttelse_skyperom_hot desks_kontorTEKST.jpg

I et tenkt møterom trenger an flere typer sensorer; én som måler hvorvidt det er noen i rommet, én for luftkvalitet, én for å måle avgasser, én for å måle tilstedeværelse (en sensor under bordet per sitteplass), etc. Tallene under er basert på bruk i mars måned.

  • Konferanse og møterom som ble mest brukt, hadde 68 % benyttelse i løpet av en dag. Her så vi raskt at parameteret, eller måltallet, måtte justeres til måling etter en faktisk arbeidsdag, for å få mer korrekte data.
  • Temperaturen i kontorlokalene varierte mye, mellom 21 og 28 grader (minste- og maksverdi).
  • Utnyttelsen av sitteplasser i møterommene ligger på en middelverdi av 50 %  - en indikator på at man kan vurdere å bygge om til møterom med færre sitteplasser, eller legge til rette for at et stort møterom kan deles opp i flere mindre.
  • Fuktigheten varierer veldig i kontorlandskapet, målt til mellom 21% og 47 % som minste- og høyeste maksverdi.
  • Co2-nivået i landskapet når toppen rundt lunsjtid og har høyeste maksverdi på mandager.

Hva betyr inneklimaet på kontoret?

Basert på god datamåling av inneklimaet på et kontor kan arbeidsgiver bedre inneklimaet ved å regulere bl.a. temperatur og fuktighet. Langtidseffekter av dette er lavere sykemeldinger eller fravær av ansatte, utløst av astma, influensa eller hodepine, for å nevne noen. Å senke luftfuktigheten i et lokale senker blant annet risikoen for at et influensavirus eller omgangssyke kan spre seg – disse trives og spres lettere i fuktig luft. Totalt kan en arbeidsplass oppleve 5-11 % økt produktivitet ved å tilby et mer optimalt arbeidsmiljø.