Lønnsomt med nysgjerrighet på jobben

Men hvis man ikke har lek som forretningsidé, men i stedet noe tørt og kjedelig, hvordan blir man da innovativ?

Ifølge Magnus Göransson handler det om å bygge inn lekenhet i alle møter og bedriftseventer og vise at det er sanksjonert av ledelsen.

– Da blir det ok å være mer leken i bedriften, å komme med kvikke ideer, ha fargerike klær og våge å gjøre ting på en annen måte.

En forutsetning for å være innovativ som bedrift, er å bygge inn mekanismer som gjør at medarbeiderne våger å være innovative i bedriftskulturen.

– Medarbeiderne må ikke være redde for å komme med ubekvemme ideer. De skal i stedet føle seg trygge på at det er positivt for deres karriere. Men mange er litt redde for å si noe sprøtt som ikke passer for ledelsen. ”Den ideen som ikke er urimelig fra starten av, er det ikke
noe håp for”, sier Magnus Göransson og refererer til hva Einstein en gang sa.

Ifølge Magnus Göransson behøves det ingen store, kostbare renoveringer for å skape et innovativt arbeidsmiljø. Det eneste som behøves, er ett ord: OG. Magnus Göransson går så langt at han kaller det ”the million dollar word”:

– Innovasjon er ømtålig, det krever noen som er hardhudet og tåler å få høre at ”dette er en dum idé”, ”det kommer aldri til å gå”, ”det har vi prøvd før”, ”våre konkurrenter har testet, det gikk ikke …”. Du kommer til å få mange negative, nedsettende kommentarer når du kommer med nye forslag og innvendingene begynner alltid med ”Men det kommer til å bli for dyrt, men det kommer ikke til å fungere …”

– Sier du ”men”, knuser du forslaget. Men hvis du bytter det ut med et ”og”, bygger du videre på ideen – det endrer hele dynamikken.

– Hvis dere har en kreativ bedriftskultur, kommer ikke folk til å si ”men det fungerer ikke”. I stedet sier de ”og hvis vi gjør det slik, blir det enda bedre” eller ”og hvis vi legger til dette, kommer vi til å knuse konkurrentene”, forklarer Magnus Göransson.

Hans råd er at man alltid bruker ordet ”og” som utgangpunkt når man lufter ideer og arbeider med videreutvikling.

Men vil man være innovativ, må man også våge å mislykkes. Av 100 prosjekter er det 25 som klarer seg gjennom innovasjonsprosessen og blir noe av, hvis du har flaks. Av dem er det 10 som er verdifulle og verdt å ta patent på, slik at ideen blir verdifull også økonomisk.

– Jeg har tatt 33 patenter, noe som også innebærer at jeg har mislykkes 1 200 ganger. Du må våge å mislykkes, og det kreves en utrolig motstandskraft for ikke å bli knust når du stadig mislykkes.

Hemmeligheten er å fortsette å være nysgjerrig og tenke nytt. Og suksess ser ikke alltid ut som man tror.

– En gang utførte jeg som konsulent et prosjekt som ble helt mislykket. Kunden, et medisinteknisk firma, ville ikke betale fordi jeg ikke hadde levert det de ville ha. Det var veldig slitsomt. 15 år senere var jeg tilbake i samme firma som konsulent, og det eneste jeg tenkte var ”jeg håper at de ikke husker det der prosjektet, for da er jeg ferdig”, forteller Magnus Göransson.

Hos kunden så han et bilde på veggen og innså at det var hans skisse til forslaget som ble forkastet. Uten å avsløre noe sa han forsiktig ”for et fint bilde” og kunden svarte: ”Ja, det har vi hatt her i mange år, for den skissen, og den ideen, er så sinnssykt sprø og så langt fra hvordan vi tenker at vi har den her for å minne oss selv på å tenke sprøtt og utfordre ting.”

– Så til tross for at det gikk så dårlig, ble det en suksess og innovasjonen lever videre i en annen form, sier Magnus Göransson.

Å skape en atmosfære og et arbeidsmiljø der medarbeiderne kan få utløp for sin nysgjerrighet, lekenhet og kreativitet, handler altså ikke om rutsjebaner og bordtennisbord på kontoret. Det handler snarere om å ha de rette personene i rommet.

– Heftige mennesker er viktigere enn heftige rom! Man får ikke flere sprø ideer bare fordi rommet er oransje. Det avgjørende er at alt er tillatt å si i rommet, og at man sier ”OG” i stedet for ”men”.

Magnus Göransson oppmuntrer også til misforståelser, og ja, du leste rett. Som talemåten sier: misforståelser er alle oppfinnelsers mor.

– Når noen misforstår en idé, men likevel klarer å skape en logisk variant av ideen i sitt hode, da kan resultatet bli interessant, sier Magnus Göransson.

Noe som er overraskede viktig for innovasjon, er struktur.

Grunnleggende for nysgjerrighet og innovasjon er å se uventede koblinger, så Magnus Göranssons råd er å ta inn mangfold i teamet: Ulike bakgrunner, utdanninger, kompetanser, personligheter.

– Å ha en gjeng som tenker og mener det samme, er det absolutt verste. Ta inn noen som ikke har en anelse om hva dere driver med! Hvis dere er i ferd med å lage en ny maskin for lungetransplantasjoner, ta inn en kokk som har helt andre referanserammer enn de øvrige i rommet. Det behøves for å snu opp ned på referanserammene deres.

Notis

Nysgjerrige medarbeidere er gull verdt

Forskning viser at nysgjerrighet er en viktig kompetanse i fremtidens arbeidsliv – og
en potensiell suksessfaktor for bedrifter.

"Jeg har ikke noe spesielt talent. Jeg er bare lidenskapelig nysgjerrig.” Ordene tilhører Albert Einstein. Og han er på sporet av noe. Nysgjerrighet er nemlig en viktig drivkraft – og forutsetning – for å kunne tilegne seg ny kunnskap.

De fleste store innovasjoner og oppfinnelser som er gjort gjennom historien, har én ting til felles: De er resultatet av nysgjerrighet – som går hånd i hånd med engasjement og som sin tur forbedrer vår innlæring og hukommelse. Forskning viser at en bedrift som oppmuntrer til nysgjerrighet hos medarbeiderne, både presterer og tilpasser seg bedre.

Men hva skyldes det? En nysgjerrig person som er engasjert, tar oftere initiativ enn andre. Kanskje er nettopp det grunnen til at stillingsannonser i stadig høyere grad inneholder ordet nysgjerrighet som en av de egenskapene bedriftene søker etter hos ansatte. En analyse utført av finn.no, en av Norges største jobbportaler, viser at bruken av ordet nysgjerrighet i stillingsannonser har økt med 150 prosent de seneste årene. Nysgjerrighet er med andre ord et personlighetstrekk som bedrifter – i stadig større grad – verdsetter hos sine ansatte.

Mye av det vi gjør i hverdagen, skjer per automatikk. Det er effektivt og gjør at vi sparer energi, men samtidig hemmer det vår nysgjerrighet. En medarbeider som stiller nysgjerrige spørsmål og har forslag til nye løsninger på saker og ting, kan derfor være gull verdt for en arbeidsgiver. Dessuten er nysgjerrige personer mer positive til forandringer – noe som behøves på et arbeidsmarked som stadig er i forandring og utvikling.

Kilder: Harvard Business review (hbr.org), sonat.no, utforsksinnet.no