Hvis vi tar pulsen på omverdenen, fremstår den ved første øyekast som ganske ustabil og barsk. Og det virker som varme og omtanke er en mangelvare. Krigen herjer i Europa, økonomien er usikker og vi mennesker fremstiller oss gjerne som perfekte gjennom utallige magiske filtre på nettet. Tendensene tyder imidlertid på at etterspørselen etter autentisitet, menneskelighet og det personlige blir stadig viktigere. Forskning vitner om at de alle er nøkkelord som ikke bare fremmer den personlige bærekraften, men hele menneskehetens. Hvis du lever bærekraftig, likestilt og føler deg verdsatt, gagner det deg. Det får deg til å føle deg bra og bidrar til at du gir et meningsfullt inntrykk på menneskene rundt deg. Din personlige trivsel smitter av på andre.
I dag ser vi at autentisitet verdsettes stadig høyere i en rekke kulturuttrykk, fra den genuine nabolagspuben til reality-TV og autofiksjon, der Karl Ove Knausgårds romanserie Min kamp er et av de fremste eksemplene. Nå for tiden følger vi med stor interesse hvordan helt fremmede gifter seg med hverandre i serier som Gift ved første blikk og Love is blind. Kjendiser viser usjenert frem sine private liv på TV, f.eks. i The Family Stallone, med Sylvester selv i spissen. Vi kan også følge popband som norske A-ha og svenske Ace of Base i dokumentarer der de snakker om virkeligheten, konfliktene og de psykiske problemene bak suksessen.
Sosiale relasjoner er den viktigste faktoren for å øke sjansen til å leve sunnere og få et lengre liv. Selv tynne bånd, overfladiske bekjentskaper som kolleger, har stor effekt på trivselen vår.
Katarina Blom fra sin bok Tillsammanseffekten (Bonnier Fakta, 2021).
I kulturskribenten Saga Cavallins nypubliserte dypdykk-essay Utge sig – om autenticitetens vara och värde (2024) hevder hun at masseproduksjonen er årsaken til vår lengsel etter autentisitet. Når alt er kopier av kopier av kopier, leter vi fortvilet etter noe ekte. I en tid der automatisering, digitalisering og distansering øker, blir personlige interaksjoner og et menneskelig preg stadig mer verdifullt for å skape en minneverdig kundeopplevelse. Den danske futuristen Christiane Vejlø har skrevet boken Argumenter før mennesker (2023). Den er et brennende forsvar for mennesket og våre unike evner, i en tid preget av KI og roboter. Christiane Vejlø er bekymret for at vi menneskeliggjør teknologien, og i boken sin tar hun for seg alt det teknologien ikke kan gjøre, men som vi mennesker kan.
Det er ikke tilfeldig at vi lengter etter menneskelighet og relasjoner. Det ligger i vår natur og gjenspeiles dermed i alt vi gjør. I sin bok Tillsammanseffekten (2021) beskriver psykologen Katarina Blom hvor viktig sosiale relasjoner er for oss og vår trivsel. Å ha gode sosiale relasjoner er faktisk den absolutt viktigste faktoren for å øke sjansen til å leve sunnere, lenger og lykkeligere. Hvis man derimot ikke har sosiale kontakter i livet, er dette en stor helserisiko, like stor som å røyke 15 sigaretter om dagen. Her spiller jobben en viktig rolle fordi den gir oss gode muligheter til å etablere sosiale kontakter og dermed oppnå bedre helse. Forskning viser nemlig at såkalte tynne bånd, det vil si overfladiske tilbakevendende bekjentskaper som kolleger, naboer eller gutten i kassen, har overraskende stor effekt på trivselen vår.
– Alle bånd, også de tynne, gir en følelse av fellesskap. Småprat med andre gir en sterkere følelse av trygghet, forankring og tilknytning, så undervurder ikke viktigheten av å si hei og utveksle noen ord. Benytt sjansen når den dukker opp, sier Katarina Blom.
Det er ikke noe nytt at vi lengter etter det ekte i tider med nye effektiviseringer. Da kakemiksen Betty Crocker ble lansert i Amerika på 1950-tallet, var forretningsideen at man bare trengte å tilsette vann, røre om og sette formen i ovnen for å få et perfekt resultat. Det var en ny måte å bake på som skulle frigjøre tid til andre ting og dermed gjøre livet lettere for amerikanske husmødre. Men det ble ingen suksess. Analysen viste at forbrukerne opplevde at det var ”juks” og at gleden ved å by på kaken ikke innfant seg når man ikke hadde trengt å gjøre en personlig innsats. Løsningen for å øke Betty Crockers popularitet var å endre oppskriften. Nå lot man i stedet forbrukeren selv tilsette ferske egg for å gi kaken et visst personlig preg. I dag er fenomenet kjent som Betty Crocker-effekten.
Er det med vår samtid som med kakemiksen? Vår tids muligheter ser ikke ut til å ha noen begrensninger – ikke minst de teknologiske. De effektiviserer, frigjør tid og gjør hverdagen og arbeidet enklere. Men det menneskelige preget, det personlige uttrykket og det ”lille ekstra” kan ingen maskin erstatte. Det ene behøver ikke å utelukke det andre, men det menneskelige preget trenger kanskje ikke å bli en luksus? Uavhengig av utviklingen vil vår evne til å by på vår personlighet, visdom eller å avsløre vår sårbarhet ikke være et spørsmål om trender. Det vil fortsatt være den avgjørende ingrediensen i det som er vår menneskelighet.