Norske ledere mister kontrollen
En fersk rapport slår fast at hjemmekontor vil bli mer normalt. Men norske selskaper gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å spare penger på hjemmekontor, ifølge HR-direktør i Coor, Katrine Hverven Sontum.
– Den største tabben du gjør som leder i dag er å unngå grep som styrker kulturen i selskapet. Utstrakt bruk av hjemmekontor gjør at lojaliteten til de ansatte går ned og du kan risikere at kulturen blir annerledes enn det du ønsker. Jeg frykter at norske ledere er i ferd med å miste kontrollen ved å ikke tilrettelegge godt nok for at ansatte kommer tilbake på kontoret, sier Hverven Sontum.
Flere av Norges største arbeidsgivere åpner for at de ansatte fremdeles kan jobbe hjemmefra etter pandemien. Fremtidens kontorhverdag diskuteres hyppig i ledelsen i store og små norske selskaper nå som samfunnet har åpnet igjen.
Koronapandemien har vist at det er mulig å jobbe effektivt hjemmefra, men hjemmekontor har samtidig resultert i flere negative konsekvenser, viser rapporten.
– For mange er det blitt vanskelig å skille mellom jobb og fritid når arbeidsplassen og hjemmet er ett og samme sted. For nyansatte er det vanskelig å bygge nettverk, bli kjent med selskapskulturen og føle tilhørighet til den nye arbeidsgiveren. Kunnskapsdeling som tidligere skjedde spontant i kontorlandskapet eller ved kaffemaskinen forsvinner med hjemmekontor, sier Hverven Sontum.
Funn fra ny rapport om hjemmekontor
Coor har nylig utarbeidet en omfattende rapport om kontorsituasjonen i Skandinavia. Som del av rapporten er det gjennomført en undersøkelse blant 500 bedrifter i Norge, Sverige og Danmark. Undersøkelsen viser blant annet at:
- Vi forventes å jobbe 3,7 dager på kontoret i gjennomsnitt fremover, mot 4,5 dager i uken før Covid-19.
- Bedriftene vil redusere kontorarealene med 10-20 % i snitt.
- Det forventes at 66 % vil jobbe minst én dag hjemmefra fremover.
- Over 80 % mener at arbeidsmiljøet blir bedre på kontoret og at kreative møter fungerer bedre når man møtes fysisk.
- Flertallet av bedriftene tror på en hybrid når det gjelder fremtidige arbeidsplasser, og de fleste tror fortsatt på regelmessig kontortid.
Endringens pris
– Det er liten tvil om at pandemien har endret arbeidslivet og synet på arbeidsplassen. Men jeg har lyst til å minne alle dem som i disse dager vurderer kontorets fremtid om en ting - arbeidsplassen har blitt så mye mer enn et funksjonelt arbeidsmiljø og en arena for å muliggjøre produktivt arbeid, forteller Hverven Sontum, og legger til:
– Arbeidsplassen blir en stadig viktigere kulturbærer og et miljø for relasjonsbygging. Dette er kulturelle funksjoner med høy verdi, og som norske ledere i flere tiår har investert mye i. Å falle for fristelsen til å spare inn kvadratmeter og penger med økt brukt av hjemmekontor kan derfor koste selskapene dyrebar kulturell kapital. De som ikke legger dette inn i regnestykket risikerer å miste ansatte, sier Hverven Sontum.
Hun mener selskapene fremover må utvide horisonten etter halvannet år i unntakstilstand. Hun er overbevist om at arbeidsplassen vil være stedet medarbeiderne velger foran hjemmet for å opprettholde trivsel, skape samhandling på tvers av avdelinger og la seg inspirere av kolleger – dersom man nå gjør de rette grepene.
– Under pandemien var selskapene med rette kun opptatt av å ta hensyn til seg selv. Nå er det større behov for å komme ut og treffe nye markeder. Da er det også avgjørende at de ansatte kommer ut og skaffer nye impulser, avslutter Hverven Sontum.
White paper: Fremtidens arbeidsliv
Mange arbeidsgivere lurer nå på hvilken vei de skal gå. De vil gjerne møte medarbeidernes ønsker om fleksibilitet og mer hjemmekontor, og samtidig opprettholde og maksimere de fordelene som tilstedeværelse på kontoret gir virksomheten. Vi har gjort en undersøkelse blant ca. 500 nordiske virksomheter, og i denne guiden deler vi resultatene.