Tilbake til arbeidsplassen

Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen er et norsk forskningsinstitutt med fokus på havressurser og marine miljøer. Instituttet har nærmere 1.100 ansatte og er med det Europas nest største havforskningsinstitutt. Medarbeiderne jobber på alt fra forskningsfartøy og laboratorier til biologiske forskningsstasjoner. Hovedkontoret ligger i Bergen og HI har flere avdelinger langs kysten, helt opp til Tromsø i nord.

– Under pandemien har en del medarbeidere arbeidet hjemmefra mens andre har vært på plass. Vi har innført flere sikkerhetstiltak, f.eks. økt rengjøring, skift for de som jobber på laboratoriet og selvfølgelig passet på å holde avstand og bruke munnbind, sier Sissel Rogne, administrerende direktør på HI.

Mange mener at arbeidslivet er blitt omformet det seneste året, og kontorets være eller ikke være har blitt en het diskusjon. Men Sissel Rogne og HI har et tydelig bilde av hvordan de ser på fremtiden.

– Vi vil ha alle på kontoret igjen – som før pandemien. I vår bransje er kreativitet og samarbeid viktig, og da må vi treffes ansikt til ansikt. Det er dessuten en veldig stor andel av våre ansatte som ikke kan jobbe hjemmefra og som heller ikke kommer til å kunne gjøre det i fremtiden.

Hvordan ser dere på returen til kontorene?

– Vi kommer til å gå tilbake til en ny normalitet, der vi på HI fortsatt jobber på og tar utgangspunkt i kontoret – med et fortsatt økt fokus på hygiene. Det økte helsefokuset kommer generelt til å være bra for folkehelsen og minske også den vanlige smittespredningen. Videre kommer vi til å se en forskjell i antallet reiser i jobben, det kommer til å minske drastisk. Vi er blitt flinke til å holde digitale møter nå og trenger slett ikke å reise i samme grad i jobben fremover.

Mange snakker om en hybrid mellom hjemmekontor og arbeid på kontoret – kan det være noe for Havforskningsinstituttet?

– For oss er det ikke aktuelt å begynne med faste dager med hjemmekontor. Det er klart at de ansatte kommer til å ha mulighet til å jobbe hjemmefra iblant, men å ha f.eks. to faste dagers hjemmearbeid hver uke fungerer ikke her. Vår målsetting er å gå tilbake til det opplegget vi hadde før pandemien. På Havforskningsinstituttet jobber man på Havforskningsinstituttet.

Hos Microsoft i Sverige har de cirka 600 medarbeiderne vært vant med å kunne fjernarbeide helt siden 2012, da selskapet begynte å arbeide ut fra det de kaller ”det nye arbeidslivet”.

– Det går enkelt forklart ut på at arbeid ikke er en plass, men noe man gjør, sier Henrik Byström som er Business Group Lead Modern Work & Security hos Microsoft.

Han ser Microsofts egen arbeidsplass som en kontinuerlig utviklingsprosess der man tilpasser, optimerer og utvikler kontoret til en plass dit medarbeiderne virkelig vil gå.

– Mange hos oss vil ha en hybrid arbeidsplass – de vil kunne være på kontoret når det passer dem. Jeg tror at det blir veldig vanskelig å tvinge folk tilbake til kontoret, det må være noe de selv velger.

Fjernarbeid lenge før pandemien

Microsoft er kjent for at de lenge har ligget i forkant når det gjelder å utvikle arbeidsplassen og fornye synet på dens formål, i hele samfunnet. Selskapet hadde utviklet nye arbeidsmåter og muligheter til fjernarbeid lenge før man engang hadde hørt ordet pandemi. Men hos Microsoft ser man at kontoret har en viktig rolle også i fremtiden.

– Vi kom tidlig frem til at kontorlokalene har en funksjon å fylle i det menneskelige møtet, og derfor er vårt kontor aktivitetsbasert. Vi prøver hele tiden å oppfylle alles behov ved hjelp av rett teknologi og utvikling. Vi oppmuntrer medarbeiderne til å bruke kontoret, selv om de fleste forflytter seg mye og ofte arbeider på distanse. De har altså stor fleksibilitet til å utføre arbeidet på det stedet de mener passer best for den aktiviteten de skal utføre, sier Henrik Byström.

Hvordan tror du at deres kontor ser ut om fem år?

– Jeg tror at kontoret kommer til å være et innbydende lokale, en møteplass, dit ikke bare medarbeiderne vil komme, men også kunder og partnere. Det kommer til å finnes godt utviklede tekniske muligheter overalt, med f.eks. gode skjermer, integrerte touchmetoder og sensorer på alle mulige steder. Den digitale innsikten kommer til å hjelpe oss med å se hvordan kontoret brukes og hvordan vi kan gjøre det enda bedre.

PostNord har vært nøye med å følge myndighetenes råd under pandemien og i de store terminalene har de atskilt arbeidsområdene for å redusere forflytninger mellom avdelingene.

På hovedkontoret i Solna sitter det vanligvis rundt 700 personer og jobber med det administrative. Under pandemien har kontorene vært åpne hele tiden – men få har vært der.

– Dette har vært en stor omstilling for oss, men vi merker at medarbeiderne har vent seg til å jobbe hjemmefra. Vi ser at det på visse områder har gitt høyere produktivitet, sier Martina Smedman, men hun poengterer også at det finnes visse situasjoner der det er nødvendig å treffes.  

Hvordan ser dere på returen til kontoret?

– Vi har satt strukturen for hvordan vi vil at våre ansatte skal arbeide fremover. Vi tror på en fleksibel arbeidsplass, men at det kommer til å finnes retningslinjer og anbefalinger. Ved f.eks. forretningsplanlegging, gruppearbeid eller nyrekruttering kan det være nødvendig å være på plass, men vi kommer til å unngå regler om å være på kontoret bestemte dager.

Vi er overbeviste om at mennesker vil gjøre en god jobb og er kloke nok til å forstå når man trenger å treffes. Det er den nærmeste overordnede som får ta ansvar og bestemme, sier Martina Smedman.

Hvordan ser dere på utformingen av kontorene?

– Vi arbeider nå med hvordan vi kan omforme kontorene. De kommer ikke til å være oppbygd på samme måte som før, men fungere mer som møteplasser.

PostNord ser mange fordeler med fremtidens arbeidsmåte. Ambisjonen er et bærekraftig arbeidsliv for mennesker og klima, der et rikt privatliv kombineres med et rikt arbeidsliv.

– Nå kan vi rekruttere mennesker fra hele landet, og det skaper store muligheter for oss som arbeidsgiver. Det stiller krav til individene, men min erfaring er at mennesker vil jobbe. Den største utfordringen er faktisk at folk jobber for mye.