"Mangfoldet gjør oss til en bedre bedrift"

For Coor er mangfold mye mer enn bare ord i et styredokument. Vi har mange medarbeidere som er født i utlandet, og det er slett ingen tilfeldighet. Ambisjonen er at Coors medarbeidere skal speile både kunder og samfunnet som helhet. For Coor beriker mangfoldet bedriften og gjør den bedre, mer interessant og mer lønnsom.

magdalena øhrn_mini.jpg– At vi kommer fra ulike bakgrunner er en åpenbar ressurs, det fører til økt innovasjonskraft og kreativitet. Dermed får vi mer fornøyde kunder, så mangfoldet gjør oss mer lønnsomme. Vi blir rett og slett en bedre og mer interessant bedrift. Vi i Facility Management-bransjen har bedre muligheter enn andre til å ansette nyankomne innvandrere og de som står utenfor arbeidsmarkedet. Ofte kan vi tilby dem deres første jobb og det er noe vi er stolte over, sier Magdalena Öhrn, kommunikasjonsdirektør i Coor (bildet).

Den første jobben i et nytt land innebærer så mye mer enn bare en arbeidsplass, den gir en sammenheng og et fellesskap som er utrolig viktig. I Coor råder det en inkluderende kultur og alle de 11.000 medarbeiderne skal føle at de får være seg selv og blir respektert.

– Vi sørger for å bygge opp våre medarbeidere og hjelpe dem inn i samfunnet på ulike måter, f.eks. gjennom våre interne språkkurs eller utdanningsprogrammer. Vi får jo også noe tilbake: mangfoldsarbeidet er viktig for Coors varemerke som arbeidsgiver, både for nåværende og potensielle medarbeidere. Alle vil jo jobbe i en bedrift der man er stolt over kulturen som råder, sier Magdalena Öhrn.

 

Mangfolds- og integrasjonsarbeidet i Coor går lengre enn bare å omfatte medarbeiderne. Ambisjonen er å gi tilbake til lokalmiljøet der Coor driver sin virksomhet ved å gjøre det lettere å bli integrert og gi støtte og hjelp til dem som trenger det. Eksempler på slik støtte er leksehjelpsprogrammer for barn i utsatte områder, mentorskap for utenlandsfødte entreprenører i forstedene og ulike samarbeid med kommuner for å hjelpe flere med å komme inn i arbeidslivet.

– En stor bedrift som Coor har et ansvar. Det er viktig at det finnes bedrifter som oss som kan tilby det første steget inn i arbeidslivet, men vi kan bli enda bedre. Mangfoldsarbeidet kommer til å bli stadig viktigere og det er noe vi må ta med oss når f.eks. nye ledere skal rekrutteres. Vi har mange medarbeidere og de nærmeste årene har vi planer om å bli mange flere. Coor må tiltrekke seg, beholde og rekruttere mennesker – og her er spørsmål som integrasjon og mangfold en viktig nøkkel, avslutter Magdalena Öhrn.

Kravene til at personalet skal ha en yrkesutdanning og fagbrev, øker fra norske kunder og myndigheter. Som et svar på dette vedtok Stortinget å gjøre det enklere for arbeidstakere i visse yrkesgrupper, blant annet industrikjøkken og byggesektoren, å utdanne seg i samarbeid med arbeidsgiveren – uten at de mister sin ansettelse eller lønn. Coor har tilbudt denne muligheten siden høsten 2018 og Khanh (30) var raskt ute med å melde sin interesse.

– Jeg meldte meg med en gang da jeg så det på Coors nettsted. Dette var en stor sjanse for meg, sier hun.

Khanh har jobbet i omtrent seks år på kjøkkenet i Food by Coor-kantinen hos kunde Equinor i Oslo. Der har hun ansvar for matservering ved møter og hjelper kokkene i kjøkkenet ved større arrangment, men målet er at hun en dag skal få yrkestittelen kokk.   

– Først og fremst vil jeg ta mitt fagbrev og lære meg mer om det jeg jobber med. Det gjør meg tryggere på det jeg gjør og bekrefter også hva jeg kan, sier Khanh Kim Ho. Hun går på skolen seks timer annenhver onsdag, rett etter jobben.

– Det kan være litt tøft for oss som allerede har jobbet i åtte timer, men det finnes kaffe, sier hun og ler.

Snart venter praksis på arbeidsplassen, der hun er blitt tildelt en egen veileder. Deretter avsluttes det hele med en eksamen våren 2020.

– Jeg er litt nervøs med tanke på eksamen og vet at jeg må jobbe hardt. Men jeg vet også at det kommer til å være verdt anstrengelsene og jeg er takknemlig for denne muligheten til å utvikle meg innenfor mitt yrke, avslutter Khanh Kim Ho.

– Det var vanskelig til å begynne med. Hvis man ikke kan svensk, søker man jo seg til andre som snakker sitt eget språk og derfor oppstod det ulike grupperinger. Men vi bestemte at ”på jobben snakker vi svensk”. Selv i en kaffepause der alle egentlig snakker et annet språk, er det svensk som gjelder nå! Det handler jo om å vise fordelene ved å lære seg svensk, man kommer så mye fortere inn i samfunnet da. Det hadde vært bra om flere hadde snakket svensk med meg i begynnelsen, for da hadde jeg lært språket raskere, sier Ali Noke som er gruppeleder for CGM-teamet.

Ali kom alene til Sverige i 2003 da han var drøyt 18 år og mange andre i teamet har også kommet alene. Flere av dem mangler både familie og en sosial sammenheng. Dermed blir jobben og kollegene veldig viktige og mange i gjengen omgås også i fritiden. Det er bare positivt at det finnes mange ulike bakgrunner i teamet, mener Ali.

– Vi møter jo mange ulike kunder hver dag og da er det den som har rett kompetanse for nettopp den kunden som får løse utfordringen. Ettersom vi kommer fra ulike kulturer kan vi behandle dem på ulike måter, etter kultur. Våre ulike erfaringer hjelper oss med å løse konflikter og har gjort oss til en sterkere gruppe, avslutter Ali.