Neste steg blir å samle inn informasjon om den faktiske bruken av lokalene. Da installeres det bevegelsesstyrte sensorer for å se hvor mange som oppholder seg i lokalene, noe som gjør at bygningsforvaltningen kan ha kontroll på luftkvaliteten og sørge for at ventilasjonen blir bedre hvis karbondioksidnivået f.eks. skulle bli for høyt.
Et annet vanlig oppdrag handler om å samle inn data for å se om det er nødvendig å flytte eller om det finnes overflødige kontorplasser.
– En av våre kunder var aktuell for et stort oppdrag som ville innebære 100 nye ansatte. De lurte på om de måtte leie ytterligere lokaler, men ba oss først sjekke hvor mye ubrukt plass som fantes. Vi oppdaget at det fantes rikelig med plass: de ansatte satt spredd i lokalene og mange befant seg dessuten på oppdrag utenlands eller jobbet mye eksternt. Det innebar at det var tilstrekkelig å optimere den eksisterende arbeidsplassen i stedet for å bytte kontor og dermed unngikk kunden store utgifter.
Å ha passe store lokaler er ikke bare et spørsmål om penger for leietakerne. Det er også bra for miljøet at arealet optimeres, påpeker Pontus Kihlman.
– Jo mindre kontorareal per ansatt, desto mindre blir avtrykket per person takket være det reduserte energiforbruket. Hvis flere brukere kan anvende de samme kvadratmeterne, men på ulike dager, får vi en mer effektiv energibruk. ”People, planet and profit”, som man pleier å si.