Språk / Nettstedet

Languages

Change site

Cancel culture

En stemme for svakere samfunnsgrupper, klassisk markedsøkonomi eller en direkte trussel mot ytringsfriheten? Det finnes mange meninger om cancel culture, eller kanselleringskultur på norsk. Men en ting er sikkert: fenomenet vekker sterke følelser.

Kontakt oss i dag

Cancel culture

Hva er kanselleringskultur egentlig?

Enkelte mener at det er en moderne form for det gamle Grekenlands ostrakisme, der man landsforviste folk som ble ansett som farlige for folkefriheten. Men nå omtrent 2 530 år senere er landsforvisning snarere byttet ut med offentlig uthengning i sosiale medier, boikott og økonomiske tap – men cancel culture brukes også til å påpeke urettferdigheter og moralske dilemmaer. 

Da Språkrådet i Sverige tok inn den svenske direkteoversettelsen kanselleringskultur i nyordlisten i 2020, definerte man det som ”aktivisme der målet er at personer med kontroversielle meninger skal frarøves sine plattformer for å fremføre disse meningene”. Men fenomenet har utviklet seg til også å inkludere personer eller bedrifter som anklages for kriminelle handlinger eller umoralsk atferd.

delte meninger

Positivt eller negativt?

Meningene om kanselleringskultur er delte. Kritikere hevder at kanselleringskulturen drives av en politisk korrekt mobb som krenker ytringsfriheten og som krever at personer med ”feil” meninger eller erfaringer skal knebles og miste sin inntekt. De som er positivt innstilte til fenomenet, mener på sin side at det gir en stemme til svakere samfunnsgrupper – en mulighet til å påvirke både atferd og kulturer hos offentlige personer og bedrifter – i en slags moderne, digital David mot Goliat-kamp. De som taler for kanselleringskultur, pleier også å si at det egentlig ikke er noe annet enn et nytt uttrykk og en ny scene for klassisk markedsøkonomi.

I Storbritannia er emnet blitt debattert flittig. Blant annet har de fleste universitetene der skrevet et manifest der det fastslås at man alltid kommer til å fremme en åpen debatt – en aksjon som ble støttet av statsminister Boris Johnson.

Hvem blir rammet?

Både enkeltpersoner og bedrifter

Harry Potter-forfatteren J.K Rowling, som ble rammet av kanselleringskultur som følge av hva mange anså som transfobiske tweets, er imidlertid kritisk. Sammen med rundt 150 andre kulturpersoner undertegnet hun et åpent brev som ble publisert i Harper’s Magazine. I brevet skrev man at det rådende samtaleklimaet ”svekket den åpne debatten og toleransen mot ulikheter til fordel for ideologisk konformitet” og at ”den frie utvekslingen av informasjon og ideer, selve livsnerven i et liberalt samfunn, blir stadig mer innskrenket”.

Men kanselleringskultur angår ikke bare offentlige personer. Også bedrifter balanserer på en tynn linje mellom rett og galt, der det kan være nok med ett feiltrinn for å havne på svartelisten og dermed bli rammet av økonomiske konsekvenser. Spør bare havredrikkprodusenten Oatly, som havnet i trøbbel i forbindelse med at det amerikanske risikokapitalselskapet Blackstone gikk inn som deleier. Da det kom frem at den nye eieren hadde blitt anklaget for å finansiere utrydding av regnskog i Amazonas, ble Oatly boikottet på kaffebarer rundt om i Europa.

selskaper har blitt rammet av kritikkstorm

Emma Blom om Cancel Culture

Og Blackstone er ikke alene. Også netthandelsplattformen NA-KD, bilgiganten Audi og flykjempen SAS har blitt rammet av kritikkstorm av ulike grunner. Listen kommer garantert til å bli lengre de kommende årene, og i dag må bedrifter ha med i beregningen at de risikerer å bli boikottet hvis de havner i unåde hos allmennheten.

Å sverte et menneske eller boikotte en bedrift er historisk sett ikke noe nytt. Den nye dimensjonen som er lagt til, er sosiale medier, noe som har hatt stor innvirkning på utviklingen av kanselleringskulturen. Emma Blom, varemerkestrateg og partner i sosiale medier-byrået Social Industries, forteller mer:

– Forskjellen nå er at ting raskt får mye større plass og at det er lett å få folk til å henge seg på. Uten sosiale medier hadde ikke kanselleringskulturen blitt den bevegelsen den er i dag, sier hun.

– Hvis bedrifter velger å være i sosiale medier, må de regne med å få kritikk. Det ligger i sakens natur – når du f.eks. oppmuntrer til kommentarer i sosiale medier, ber du per definisjon om kritikk.

Hva synes du om kanselleringskulturen, Emma?

– Jeg er både for og imot. Ser man på globale bevegelser som Black Lives Matter og metoo, som har betydd mye for samfunnets utvikling, er det jo fantastisk. På den annen side synes jeg generelt at det som oftest slår … for hardt.
Hun tenker på den angsten som kanselleringskulturen skaper.

– Det er ikke utviklende for samfunnet. Enhver reklamekampanje, uttalelse eller handling kan per definisjon kritiseres.

Men kritikken kan også – hvis den håndteres rett – føre til noe positivt, resonnerer Emma Blom. Men da gjelder det at offentlige personer og bedrifter ikke blir redde og instinktivt trekker seg, men i stedet våger å ta i vanskelige spørsmål.

– Det positive er at kansellerings-kultur forhåpentligvis fører til at flere skjerper seg, tenker seg om en ekstra gang og ikke gjør de åpenbare, slappe feilene på grunn av dårlig research og manglende forståelse av samtiden. Hvis man får kritikk, er det viktig å akseptere det. Siden får man tenke på om kritikken er berettiget eller ikke og deretter stå på sitt eller be om unnskyldning, avhengig av om man har gjort feil eller ikke.

Hva tror du om kanselleringskultur i fremtiden, emma?

– Jeg tror at fenomenet kommer til å avta. Men man må huske at det fortsatt kommer til å finnes globale bevegelser der ute, og det må man som bedrift ta hensyn til. Men jeg tror ikke at bedrifter behøver å være spesielt bekymret.

At kanselleringskulturen er en trussel mot ytringsfriheten er en tolkning som Emma Blom ikke skriver under på.

– Njae, det vil jeg ikke si at den er. Den blir en trussel mot ytringsfriheten først når man tolker den, og kritikken, som at man må holde kjeft – og det behøver man slett ikke. Jeg vil heller si at angsten er en større trussel mot ytringsfriheten.

Personer Og bedrifter som er blitt rammet av kanselleringskultur: