Robotbiler med kunstig intelligens er fremtiden | Coor

Debatten om roboter med kunstig intelligens får ofte preg av science fiction. Men allerede i dag påvirker AI vår hverdag i stor grad.

Stephen Hawking_.jpgMånedene før sin død snakket vitenskapsmannen Stephen Hawking mye om kunstig intelligens (AI). I de siste forelesningene kom han stadig inn på dette emnet og argumenterte for mulighetene med den teknologiske revolusjonen. At det skulle være mulig å utrydde fattigdom og sykdom betraktet Hawking nærmest som en selvfølge. Kanskje vil det også være mulig å utbedre skader i miljøet som den seneste store revolusjonen, industrialiseringen, har skapt.  

– Alle deler av livene våre kommer til å bli forandret. I korthet kan AI bli den største hendelsen i vår sivilisasjons historie, sa Stephen Hawking. Men han hevet også en advarende pekefinger.  
– AI kan komme til å utvikle en egen vilje. AI kan bli det verste eller det beste som har hendt menneskeheten. 

Den avdøde vitenskapsmannen er ikke alene om sine bekymringer. Tesla-grunnleggeren Elon Musk har kalt AI farligere enn kjernevåpen og krevd reguleringer. USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger advarer mot et scenario der roboter feiltolker instruksjoner og menneskelig atferd, med potensielt katastrofalt resultat.  

Der er vi ikke ennå. Men allerede i dag påvirker AI våre liv hver dag. Det er AI som styrer våre nyhetsstrømmer på Facebook, som oppdaterer karttjenestene i telefonen eller leter etter reiser for oss. I arbeidslivet håndteres alt fra varehusenes lagerbeholdning til den tunge industriens produksjon helt eller delvis av AI. Og allerede nå har vi i liten skala sett en del av det som Henry Kissinger og andre advarer mot. At AI ikke gjør som vi vil. Et omtalt eksempel er en robot som ble kodet for å være en hyggelig ung person i 19-årsalderen, men som snart ble stadig mer rasistisk og sexistisk. Og leter man videre, finnes det flere eksempler.  
– Vi har blant annet sett bildegjenkjenningstjenester som har vært dårligere på å identifisere afroamerikanere. Hvis hudfarge og kjønn har betydning for hvor bra produktet er, reises det en del spørsmål, sier Stefan Larsson, dosent i teknologi og sosial endring ved Lunds universitet i Sverige og programsjef i tankesmien Fores.  

faktabokser_AI.PNG

Store selskaper som Facebook og Google har i den senere tid også fått oppleve baksider med teknologien. Selskapenes AI som styres av algoritmer har likestilt falske nyheter med vanlige nyheter. Hvis mange deler og reagerer på de falske nyhetene, er det disse som får mest plass. På videonettstedet YouTube har antisemittiske filmer periodevis dukket opp blant søkeresultatene for dem som søker på Holocaust. Den som leter etter informasjon om verdensrommet, kan få tips om filmer med konspirasjonsteorier om at månelandingene ikke har funnet sted.  

Når algoritmene håndterer enorme mengder informasjon, blir de stadig bedre og bedre. De lærer lynraskt – mye raskere enn det som er mulig for et menneske. Men bygger man opp et produkt som benytter seg av data fra mennesker i samfunnet, oppstår det automatisk en skjevhet, en bias, mener Stefan Larsson.  
– Da kommer disse dataene til å inneholde alt det som samfunnet inneholder. Hvis vi er rasister og diskriminerer hverandre, hvis vi ikke er likestilte, noe vi ikke er, da kommer dataene til å inneholde det. Det normative spørsmålet blir da om en applikasjon skal reprodusere det, sier han.  

Sammen med en rekke forskere og representanter for teknologibedrifter inngår Stefan Larsson i et forskningsprosjekt om hvordan AI skal bli bærekraftig. Ifølge ham er innsynsspørsmålet et grunnleggende problem. For å unngå negative og potensielt skadelige bieffekter må det finnes mulighet til  å evaluere ulike applikasjoner. 
 – Iblant ser man en slagside mot et teknologioptimistisk ingeniørsyn på AI. Man ser ikke helt at disse uforutsette konsekvensene kan dukke opp og der er transparensen veldig viktig, sier han.  

Hvis samfunnet begynner å tenke på disse spørsmålene i dag, øker sannsynligheten for at vi er forberedte på en rekke vanskelige spørsmål som kommer til å dukke opp fremover. Men på en del områder haster det. I Sverige og i mange andre land vurderer lovgiverne nå hvordan lovene knyttet til selvgående kjøretøy skal se ut.

Hvem har egentlig ansvaret når en selvkjørende bil kolliderer, spør vi oss selv, samtidig som de første selvgående kjøretøyene allerede finnes på veiene.

– Kjøretøyene kommer til å kollidere iblant. Da må vi ha en idé om hvem som skal ha tilgang til dataene, hvem som skal forklare beslutningene som ble tatt av det selvgående kjøretøyet og hvordan fordelingen av ansvaret skal være, sier Stefan Larsson.  

Med stadig flere autonome tjenester, hvordan kommer da samfunnet til å se ut? En åpenbar effekt er at en rekke arbeidsoppgaver som i dag finnes hos bedrifter og myndigheter, forsvinner. AI kommer til å overta jobbene mange steder. Når biler kjører selv, datamaskiner leser jobbsøknader eller behandler byggesaker, for å ta tre eksempler, sier det seg selv at mange arbeidsoppgaver forsvinner. Visse rapporter peker på at så mye som halvparten av alle jobber i Sverige forsvinner innen 20 år på grunn av AI, noe som kan få alvorlige sosiale følger. Andre mener at nye jobber, nye bedrifter og helt nye bransjer kommer til å oppstå i transformasjonen.  

– Jeg heller nok til den skolen som peker på at teknologi også har endret arbeidsmarkedet tidligere. Hver gang har menneskene vært flinke til å skape nye ting å gjøre. Men det kommer an på hvor fort det går, sier Göran Lindsjö. Han har arbeidet med AI-spørsmål i nesten 30 år, blant annet for den svenske regjeringen, og er i dag en hyppig benyttet rådgiver om emnet. Göran Lindsjö peker på at kraften i endringen kommer til å påvirke samfunnet på en rekke ulike områder. 
– Det kommer til å få dramatiske følger for byplanleggingen hvis færre eier sin egen bil. Da vil det bli mulig å bygge byene på en annen måte enn i dag, sier han. Det kommer også til å skje mye i offentlig sektor, som hittil ikke er kommet særlig langt når det gjelder AI.  

– I helse- og omsorgssektoren er AI på vei inn med stormskritt. Og jeg vil tro at utdanningssystemet for både barn og voksne kommer til å endre seg. Livslang læring kommer til å bli viktig, sier Göran Lindsjö. Ser vi inn i krystallkulen, tror både Göran Lindsjö og Stefan Larsson på raske endringer de kommende årene. Da snakker de ikke om 10–20 år fremover, men noen få år. Ett område der utviklingen går lynraskt, er AI-assistenter som kan arbeide i kundetjeneste, være hjelpelærere i skolen eller hurtigbehandle saker hos kommunen. Også hjemme kommer mange til å ha egne assistenter. De kan f.eks. bestille time hos frisøren eller sitte i telefonkø for å få snakke med forsikringsselskapets autonome assistent.  
– Jeg tror at det kommer som en gradvis evolusjon. Vi kommer til å venne oss til at stadig mer intelligente og autonome assistenter blir en del av hverdagen, sier Stefan Larsson.