Ansatt som liker arbeidsstykket i grønt | Coor

Arbeidsro i det grønne

Når den moderne bedriften skal få medarbeiderne til å finne arbeidsro, finnes det bare én måte, nemlig å prioritere mennesker og deres behov.

– Arbeidsplassen og bedriften har også blitt stadig viktigere for hvordan man definerer seg som person. Som medarbeider vil man føle stolthet for sin bedrift og det miljøet man jobber i, sier Magnus Lindgren.

Lindgren er arkitekt i White arkitektbyrå, der han leder byråets utviklingsarbeid innen innredningsarkitektur og design. Han ser et tydelig skifte i hvem som er bestillere av arkitektbyråets tjenester. At det i større grad er HR- og markedssjefer som blir oppdragsgivere sammenlignet med tidligere, da det primært var teknikk- og bygningssjefer, tyder på en endret innstilling. Stadig flere bedrifter innser at medarbeidernes trivsel og velvære er en forutsetning for forretningsmessig fremgang.

Arbeidsplassens beliggenhet har også stor betydning, mener han. Infrastruktur og nærhet til andre nødvendige samfunnsfunksjoner spiller en rolle når mennesker skal få hverdagen til å gå rundt. Nærhet til hjemmet er viktig, men også til apotek, vinmonopol, treningsstudio og barnehage/skole. Men når man først er på plass, finnes det fortsatt mye å gjøre med innemiljøet.

Da Aki Soudunsaari doktorerte i entreprenørskap på universitetet i finske Jyväskylä, tok han et sabbatsår og jobbet som lærer. Halvparten av tiden var han idrettslærer utendørs, den resterende tiden underviste han i teoretiske fag innendørs i klasserom. Da fikk han det han kaller ”sick indoor syndrome”.

– Jeg fikk tørre øyne, luftrørskatarr og mistet stemmen. Jeg ble rammet av ”hjernetåke” og fikk kognitive problemer, men bare når jeg underviste innendørs, forteller Aki.

Tilbake på forskerutdanningen ble han inspirert av en kollega som renset vann ved hjelp av alger. Kan planter rense luft på samme måte? Ja, viste studier fra NASA, men det er ikke bladene som gjør jobben, i stedet er det røttene. En innsikt som gjorde at Aki Soudunsaari i 2012 startet bedriften Naava, som bygger flyttbare biologiske luftrensere. En slik består av grønne rammer med en vanntank i bunnen og en vegg bestående av miniplanter som vokser i små rom. I toppen sitter det et viftesystem og datautstyr som både måler rommets forhold og sørger for at anlegget fungerer. Plantene vokser ikke i jord, men i et ”porøst vekstmedium” som holder røttene tilgjengelige for luften. Ventilasjon i selve møbelet sirkulerer luften gjennom systemet.

– Å lage skogsluft innendørs, er et samarbeid mellom biologi og teknologi. Mikrobene i røttene spiser inneluftens partikler og renser den, forklarer Aki.

At luftrensingen gir resultater har de undersøkt med kognitive tester i klasserom og målinger av stresshormoner samt oksygentilførsel på mennesker i rom med en Naava-vegg – og uten.

Luften er en av flere parametere for at mennesker skal trives og ha det bra i lokalene der de oppholder seg. Andre viktige parametere er f.eks. lyd, lys og bevegelse. Det handler om å la lokalene gjenspeile bedriftens gode lederskap, og for å lykkes med det er det avgjørende å sette medarbeidernes behov i sentrum.

Lyd og lys er to andre faktorer for et godt innemiljø. Når det gjelder lys, finnes det ulike løsninger. I tillegg til det åpenbare behovet for å få inn dagslys selv langt inn i lokalene, søker stadig flere andre løsninger, f.eks. innebelysning med eksisterende dagslys. Tekstiler kan også brukes på en effektiv måte, f.eks. til å avskjerme synsfelt ved hjelp av gardiner.

Å jobbe med lyd handler om både det som avgir lyd og det som er stille. På en del steder er det kanskje nødvendig å dempe lyden, f.eks. i stille rom for konsentrasjon. På andre steder kan det være nødvendig å tilføre lyd, for at det ikke skal bli for stille.

Linnéa Liljestrand jobber med Instore Music i Epidemic Sound, som skaper lydmiljøer for offentlige rom, men også for kontor og arbeidsplasser. Den store utfordringen når man innreder med lyd, mener hun, er å holde rett lyd på rett sted:

Linnea Liljesand_web.jpg

Lyd kan brukes som bakgrunnslyd i områder der mennesker omgås, og det kan også brukes for å øke konsentrasjonen. For å lykkes med det kreves det en gjennomtenkt strategi og nøye planlegging. Liljestrand snakker om ”soundscapes”, det vil si lydlandskaper.

– Det kan være vann, skog eller kafélyd. Det skal være lyd som skaper trivsel, men ikke opptar hjernekapasitet.

Åpne kontorlandskap kan være besværlige områder. Hvis det er for stille, er det vanskelig å føre en samtale uforstyrret og uten at den forstyrrer andre. Legger du da på rett lydteppe, oppleves lokalet snarere som bekvemt stille, mener Linnéa (på bildet). For at lydbildet skal bli en del av miljøet er det viktig å tenke gjennom hvor høyttalere plasseres for å få et jevnt lydnivå. Det skal heller ikke være en enkelt medarbeiders smak som styrer. Musikk bør være instrumental; sangtekster stimulerer feil områder i hjernen. Dessuten krever ulike rom ulik lyd.

– Allmenne rom som skal skape trivsel, kan ha loungemusikk, mens arbeidsmiljøer behøver et soundscape. Men det behøves også stille rom for telefonsamtaler, sier hun. Dessuten finnes fokusmusikk, musikk for konsentrasjon. Det kan være musikkspor som "Peaceful piano":

– En del sier at klassisk barokkmusikk åpner sansene. Andre fokuserer bra med hardrock. Det kan man ikke velge til dem. Da kan hodetelefoner til en egen lydkilde være et bra supplement, sier Liljestrand.

Behovsbasert arbeidsmåte

Et forsøk på en behovstilpasset tilnærming er det aktivitetsbaserte kontoret. Bedrifter har forstått at ulike oppgaver krever ulike miljøer, men problemet med å kalle det aktivitetsbasert, mener Magnus Lindgren, er at det legges vekt på selve oppgavene i stedet for på menneskene og deres behov.

Magnus vil heller snakke om å være en behovsbasert arbeidsplass. Den behovsbaserte arbeidsplassen, mener han, tar utgangspunkt i menneskene som jobber der og de behovene de har for øyeblikket.

Men en bedrift består jo av en rekke forskjellige individer, viljer og behov. Så hvordan kan man da skape et arbeidsmiljø som tar hensyn til alles behov? En måte er å ”prototype” arbeidsplassen før det fastslås hvordan kontoret skal være, det vil si la utformingen av den være et pågående prosjekt der medarbeiderne er delaktige og kan prøve ulike varianter. Det er en ypperlig måte å arbeide på, ifølge Magnus.

– Be medarbeiderne om å komme med forslag til løsninger. Alle kan kanskje ikke få sin vilje gjennom, men man kan prøve og deretter evaluere. Det viktige er å finne ut hvilke behov bedriften og medarbeiderne har. Ved å lytte til behovene, løser man aktiviteten. For vi har jo alle behov for å kunne gjøre jobben vår, sier Magnus Lindgren.