– Arbeidsplassen og bedriften har også blitt stadig viktigere for hvordan man definerer seg som person. Som medarbeider vil man føle stolthet for sin bedrift og det miljøet man jobber i, sier Magnus Lindgren.
Lindgren er arkitekt i White arkitektbyrå, der han leder byråets utviklingsarbeid innen innredningsarkitektur og design. Han ser et tydelig skifte i hvem som er bestillere av arkitektbyråets tjenester. At det i større grad er HR- og markedssjefer som blir oppdragsgivere sammenlignet med tidligere, da det primært var teknikk- og bygningssjefer, tyder på en endret innstilling. Stadig flere bedrifter innser at medarbeidernes trivsel og velvære er en forutsetning for forretningsmessig fremgang.
Arbeidsplassens beliggenhet har også stor betydning, mener han. Infrastruktur og nærhet til andre nødvendige samfunnsfunksjoner spiller en rolle når mennesker skal få hverdagen til å gå rundt. Nærhet til hjemmet er viktig, men også til apotek, vinmonopol, treningsstudio og barnehage/skole. Men når man først er på plass, finnes det fortsatt mye å gjøre med innemiljøet.
Da Aki Soudunsaari doktorerte i entreprenørskap på universitetet i finske Jyväskylä, tok han et sabbatsår og jobbet som lærer. Halvparten av tiden var han idrettslærer utendørs, den resterende tiden underviste han i teoretiske fag innendørs i klasserom. Da fikk han det han kaller ”sick indoor syndrome”.
– Jeg fikk tørre øyne, luftrørskatarr og mistet stemmen. Jeg ble rammet av ”hjernetåke” og fikk kognitive problemer, men bare når jeg underviste innendørs, forteller Aki.
Tilbake på forskerutdanningen ble han inspirert av en kollega som renset vann ved hjelp av alger. Kan planter rense luft på samme måte? Ja, viste studier fra NASA, men det er ikke bladene som gjør jobben, i stedet er det røttene. En innsikt som gjorde at Aki Soudunsaari i 2012 startet bedriften Naava, som bygger flyttbare biologiske luftrensere. En slik består av grønne rammer med en vanntank i bunnen og en vegg bestående av miniplanter som vokser i små rom. I toppen sitter det et viftesystem og datautstyr som både måler rommets forhold og sørger for at anlegget fungerer. Plantene vokser ikke i jord, men i et ”porøst vekstmedium” som holder røttene tilgjengelige for luften. Ventilasjon i selve møbelet sirkulerer luften gjennom systemet.
– Å lage skogsluft innendørs, er et samarbeid mellom biologi og teknologi. Mikrobene i røttene spiser inneluftens partikler og renser den, forklarer Aki.
At luftrensingen gir resultater har de undersøkt med kognitive tester i klasserom og målinger av stresshormoner samt oksygentilførsel på mennesker i rom med en Naava-vegg – og uten.
Luften er en av flere parametere for at mennesker skal trives og ha det bra i lokalene der de oppholder seg. Andre viktige parametere er f.eks. lyd, lys og bevegelse. Det handler om å la lokalene gjenspeile bedriftens gode lederskap, og for å lykkes med det er det avgjørende å sette medarbeidernes behov i sentrum.
Lyd og lys er to andre faktorer for et godt innemiljø. Når det gjelder lys, finnes det ulike løsninger. I tillegg til det åpenbare behovet for å få inn dagslys selv langt inn i lokalene, søker stadig flere andre løsninger, f.eks. innebelysning med eksisterende dagslys. Tekstiler kan også brukes på en effektiv måte, f.eks. til å avskjerme synsfelt ved hjelp av gardiner.
Å jobbe med lyd handler om både det som avgir lyd og det som er stille. På en del steder er det kanskje nødvendig å dempe lyden, f.eks. i stille rom for konsentrasjon. På andre steder kan det være nødvendig å tilføre lyd, for at det ikke skal bli for stille.
