Debatten om roboter med kunstig intelligens får ofte preg av science fiction. Men allerede i dag påvirker AI vår hverdag i stor grad.

Månedene før sin død snakket vitenskapsmannen Stephen Hawking mye om kunstig intelligens (AI). I de siste forelesningene kom han stadig inn på dette emnet og argumenterte for mulighetene med den teknologiske revolusjonen. At det skulle være mulig å utrydde fattigdom og sykdom betraktet Hawking nærmest som en selvfølge. Kanskje vil det også være mulig å utbedre skader i miljøet som den seneste store revolusjonen, industrialiseringen, har skapt.
– Alle deler av livene våre kommer til å bli forandret. I korthet kan AI bli den største hendelsen i vår sivilisasjons historie, sa Stephen Hawking. Men han hevet også en advarende pekefinger.
– AI kan komme til å utvikle en egen vilje. AI kan bli det verste eller det beste som har hendt menneskeheten.
Den avdøde vitenskapsmannen er ikke alene om sine bekymringer. Tesla-grunnleggeren Elon Musk har kalt AI farligere enn kjernevåpen og krevd reguleringer. USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger advarer mot et scenario der roboter feiltolker instruksjoner og menneskelig atferd, med potensielt katastrofalt resultat.
Der er vi ikke ennå. Men allerede i dag påvirker AI våre liv hver dag. Det er AI som styrer våre nyhetsstrømmer på Facebook, som oppdaterer karttjenestene i telefonen eller leter etter reiser for oss. I arbeidslivet håndteres alt fra varehusenes lagerbeholdning til den tunge industriens produksjon helt eller delvis av AI. Og allerede nå har vi i liten skala sett en del av det som Henry Kissinger og andre advarer mot. At AI ikke gjør som vi vil. Et omtalt eksempel er en robot som ble kodet for å være en hyggelig ung person i 19-årsalderen, men som snart ble stadig mer rasistisk og sexistisk. Og leter man videre, finnes det flere eksempler.
– Vi har blant annet sett bildegjenkjenningstjenester som har vært dårligere på å identifisere afroamerikanere. Hvis hudfarge og kjønn har betydning for hvor bra produktet er, reises det en del spørsmål, sier Stefan Larsson, dosent i teknologi og sosial endring ved Lunds universitet i Sverige og programsjef i tankesmien Fores.