Lars Olov Hedman

Rent hus?

At det ser rent ut betyr ikke nødvendigvis at det er rent. Takket være ATP-måling, en teknikk som brukes i matvarebransjen, kan man nå enkelt og raskt måle grobunn for bakteriell vekst. Coors renholdsekspert Lars-Olov Hedman forklarer hvordan det går til.

Spesialist sier

Hva er ATP-teknikk?

ATP finnes i alle celler og er i dette tilfellet et mål på mengden organisk smuss. Høye ATP-verdier indikerer grobunn for bakteriell vekst. Et par uvaskede hender har for eksempel en normalverdi rundt 900, og for å kunne håndtere matvarer skal denne verdien være under 15. ATP-målinger har vært brukt i matvareindustrien de siste 15 årene. Nå begynner bransjer som legemiddelindustrien, laboratorier og renholdstjenester å se nærmere på teknikken.

Hvordan fungerer det?

ATP-verdien måles med en engangspinne. Man svabrer området som skal måles og stikker prøvepinnen inn i en måler. Resultatet kan avleses etter 15 sekunder. Tidligere har man brukt trykkplateprøve som det tar tre dager å dyrke frem, og koster rundt en tusenlapp per stykk. De nye prøvepinnene koster bare 13 kroner og det innebærer at vi kan arbeide på en helt annen måte med ATP-teknikken. Vi kan måle samme flate flere ganger om dagen og deretter bli enige om et brytningspunkt når det må rengjøres. Fremfor alt kan vi på en enkel måte kontrollere viktige arealer og garantere at de er så rene som de må være. Dette gir oss mulighet til å måle på samme måte, slik at resultatene blir sammenlignbare, samtidig som vi får en teknisk renholdsdokumentasjon som vi kan vise til kundene våre.

Hva er dine erfaringer med teknikken?

Jeg har prøvd meg frem med ulike kombinasjoner for å forstå hvilke renholdsredskaper som gir best resultat på ulike flater og med ulike midler. I testene anvender jeg gjerne blod som gir høye og tydelige verdier, og deretter måler jeg ATP-verdien. Jeg er mest overrasket over at det er så stor forskjell mellom en del produkter. Noen gjør bare rent til 47 prosent mens andre opptil 97 prosent. Jeg trodde ikke at spennvidden skulle være så stor. Det betyr altså at renholdsteknikken kan være helt rett, og det samme gjelder moppen eller maskinen, men at man bruker feil type rengjøringsmiddel. Effekten blir en overflate som ser ren ut, men som ikke er det.

Hva skjer fremover nå?

Jeg synes at jeg kan se en tydelig trend på markedet at man går ned i dosering og i stedet bruker mer konsentrerte produkter samt ulike doseringssystemer for å sikre rett dosering. Dessuten øker så vel sortiment som bruk av miljøtilpassede produkter.

Det kommer stadig flere kombimaskiner som ikke anvender kjemikalier, men gjør rent med bare vann. Maskinen har et aggregat som renser vann og som bryter overflatespenningen på overflaten som skal rengjøres. Et annet eksempel er avionisert vann til vinduspuss. Da unngår man kalk og annet i vannet som ellers etterlater render og merker. Det betyr at man kan jobbe så høyt opp som 18 meter uten å risikere render og i mange tilfeller slipper man å leie skylift for å pusse vinduer.

Spesialisten Nova nr. 2-12, Tjenesteutvikler for renhold, Lars-Olov Hedman

"Jeg er født i en vaskebøtte."

Lars-Olov har jobbet med rengjøring i 40 år sammen med kjemikere, mikrobiologer, leger, atferdsvitere og ergonomer. Akkurat nå jobber Lars-Olov med prosjektet for sykehuset Nya Karolinska Solna og hvilke krav som kommer til å stilles i 2017 når leveransen starter. Arkitektbyrået har anvendt en legekonsulent for hygienespørsmål, som også har vært sammenkallende for den komiteen som har utarbeidet nye anbefalinger for renhold i pleiemiljø. Lars-Olov har vært rådgivende i renholdstekniske spørsmål i denne komiteen.

Vil du vite mer?

Kontakt gjerne Lars-Olov Hedman, tjenestespesialist i Coor, +46 8 553 959 11 eller lars.olov.hedman@coor.com.