”Energiprisene i Norden kommer til å stige”

Spesialisten kommenterer

Hvordan er situasjonen på det nordiske energimarkedet akkurat nå?

Energimarkedet styres i hovedsak av tilgang og etterspørsel på fossilt brensel som olje, gass og kull samt elektrisitet. Som et resultat av uroen i Midtøsten og økte miljøavgifter på fossilt brensel, har prisen steget. Derfor velger europeiske storforbrukere av energi å bruke elektrisitet som energikilde. I Norge har vi hatt mye nedbør, og kan produsere mer strøm enn vi bruker. Derfor selger vi nå billig elektrisk energi til den nordiske kraftbørsen. Men når kulden setter inn og vi tapper ned vannmagasinene, er sjansen stor for at prisene på strøm stiger - også på den nordiske kraftbørsen.

Hva kommer til å skje med energiprisene i fremtiden?

Selv om vi nettopp har gjort et historisk stort oljefunn i Nordsjøen, går verden som helhet mot stor mangel på energi dersom vi ikke går over til fornybare energikilder. Av den grunn må vi forvente økte energipriser i årene fremover. Når det gjelder strømprisen, som de fleste i Norge er mest opptatt av, så har de historisk sett vært veldig lave sammenlignet med resten av Europa. For hver ny kabel som legges mellom landene i Europa, blir energiprisene i Norden mer og mer lik de vi har i Europa. Tysklands beslutning om å stenge atomkraftverkene sine før år 2022 kommer naturligvis til å påvirke prisbildet på strøm. I tillegg innføres Energidirektivet i EU som presser frem klimanøytral energiproduksjon. Lokalt i Norge kan direktivet senke strømprisen for en kortere periode, men vi må nok forvente fortsatt økte strømpriser. Jeg er derfor ganske overbevist om at energiprisene i Norden over tid kommer til å stige og tilpasse seg ytterligere til de europeiske nivåene.

Når kommer energimangelen til å bli et problem – og hvem rammes hardest?

Energimangelen i kombinasjon med det økte fokuset på miljøspørsmål er en utrolig viktig politisk sak akkurat nå – og kommer til å bli stadig viktigere. Hvis man skal forsøke å se litt i krystallkulen, så tror jeg at prisen på strøm kommer til å stige suksessivt i omtrent samme takt som de siste ti årene, det vil si omkring 5 prosent per år. Økte strømkostnader er noe alle merker, men det er naturligvis et større problem for energiintensive virksomheter.

Har du noe generelt råd å gi?

Det beste rådet for enkeltpersoner er å sørge for å ha kontroll på energiforbruket og å redusere det på enkle måter - for eksempel ved å slå av datamaskinen når du går fra jobben, slå av lyset når det ikke behøves og ikke ha det unødvendig varmt eller kaldt i lokalene. Innetemperaturen bør ligge på 20 °C på vinterstid og 22–24 °C sommerstid. Den største besparelsen er den kilowattimen som aldri brukes.

Alle bedrifter eller offentlige virksomheter bør tenke på hvilke konsekvenser økte energikostnader og en eventuell dreiing mot grønne avgifter får. For virksomheter med stort energiforbruk blir det viktig å foreta en grundig vurdering av energisituasjonen, lage en plan, sette mål samt gjennomføre tiltak i systematiske former.

Hvor finnes det i dag et stort uutnyttet potensial til å spare energi?

Slukk lyset og reduser temperatur og ventilasjon når ingen bruker lokalene. Hoveddelen av energibruken går til varme, ventilasjon og lys. Ved å ha kontroll på temperaturer og driftstider kan vi spare mye energi. Samtidig må vi tenke på hvordan leiekontraktene utformes. Ofte er kontraktene utformet slik at byggeier ikke bryr seg om å betale for energireduserende tiltak, fordi det er leietaker som betaler for energibruken. Mens leietaker ikke vil investere til installasjoner som blir byggeiers eiendom når leiekontrakten er over. Da skjer det ingen ting dersom ikke vi i Coor kommer med smarte forbedringsforslag som løser denne utfordringen.

Vil du snakke mer om energispørsmål?

Kontakt gjerne Bjørn Mosskull, Tjenesteutvikler Energi i Coor Service Management, telefon + 970 980 02 (bjorn.mosskull@coor.com).