”Nye øyne” ser problemer
Med en kunde som er engasjert og drevet i miljøspørsmål, kan Coor virkelig utnytte sine forbedringsarbeidsprosesser for å miljøtilpasse virksomheten. Samarbeidet mellom Coor og NSBs datterselskap ROM er et godt eksempel på dette.
Denne artikkelen er flere år gammel og kan innholde utdatert informasjon. Den handler om hvordan Coor har utviklet sin tjenesteleveranse for våre kunder de siste 10 årene, og vi ønsker derfor å la historisk informasjon være synlig som eksempel på denne utviklingen.
NSBs datterselskap ROM Eiendom AS har ansvar for drift og vedlikehold av alle eiendommer som NSB eier langs de ulike jernbanestrekningene i Norge. Det dreier seg om over tusen eiendommer som til sammen utgjør temmelig utrolige 730 000 kvadratmeter. Rom har siden 2006 samarbeidet med Coor, som tar ansvar for å utføre og utvikle den operative eiendomsservicen i og rundt stasjonsbygningene. Coor har ca. 80 personer ansatt på denne kontrakten hvor kunden har et stort fokus på miljøspørsmål.
– Med store omfattende virksomheter følger også et stort ansvar for miljøet, noe vår kunde virkelig lever opp til, sier Berit Urianstad, regionssjef for Coors kontrakt med ROM.
Coors oppgave er å hjelpe kundene sine med de utfordringer de står overfor. For å hjelpe ROM i deres miljøarbeid har Berit derfor tatt initiativ til å utdanne Coors medarbeidere i miljøbevissthet. Ideen var å lære alle driftsteknikere å se på arbeidsplassen sin med "nye øyne" når de reiser rundt på stasjonene.
– I det løpende forbedringsarbeidet vårt prøver vi å finne løsninger for et bedre miljø ved å fokusere aktivt på virkelige miljøproblemer. Å lete etter problemer er begynnelsen på all utvikling. Når medarbeiderne våre er ute på eiendommene, skal de ikke bare se på at alt fungerer som det skal, de skal også aktivt lete etter miljøproblemer som for eksempel gamle oljefyrer. Resultatet kommer når alle arbeider på den måten og tar tak i eventuelle og reelle problemer, sier Berit Urianstad.
ROM har utarbeidet et skjema for alle medarbeidere og andre oppdragstakere ettersom det er viktig å bedømme miljøbelastning på samme måte. Når skjemaet er fylt ut, er det meningen at medarbeiderne skal skissere mulige løsninger samt lage en sjekkliste som utgangspunkt for miljøarbeidet.
– Nå arbeider vi systematisk med kartleggingen og bruker samme betegnelser og symboler på skjemaet, noe som virkelig gir gode resultater. Medarbeiderne har vært positivt innstilt til å lære seg å se hva som kan være et miljøproblem og hvordan de skal rapportere det og komme med forslag til løsninger. Arbeidsmetoden vår har vist seg å være helt riktig, og resultatet av anstrengelsene er veldig godt. Det er morsomt å kunne hjelpe kunden vår – og ikke minst miljøet, som jo er en del av framtiden vår, avslutter Berit Urianstad.