Positivt syn på bortsetting av service
De nordiske landene har en meget positiv innstilling til å sette bort støttefunksjoner. Det viser en undersøkelse i privat og offentlig sektor som er gjennomført av Demoskop på oppdrag av Coor. Motivasjonen bak beslutningen om å sette ut støttefunksjonene er hovedsakelig de økonomiske fordelene, men også tidsnød og kvalitet nevnes som viktige årsaker.
Virksomheten til en bedrift eller organisasjon kan deles inn i kjernevirksomhet og støttevirksomhet. Med kjernevirksomhet menes den spesialistvirksomheten som drives av kunden innenfor dennes respektive bransje. Med støttevirksomhet menes annen nødvendig virksomhet i tillegg til kjernevirksomheten, som kunden driver ved eller rundt anleggene. For eksempel vedlikehold av eiendom, resepsjonstjeneste og rengjøring. Som støttevirksomhet regnes prinsipielt fire viktige tjenesteområder: Backoffice-tjenester, IT-tjenester, produksjonsrelaterte tjenester og anleggsadministrasjonstjenester.
Tendensen med å sette bort støttefunksjoner i stadig større grad, er stabil. Demoskops undersøkelse viser at både private bedrifter og offentlige virksomheter generelt har et positivt syn på bortsetting av støttetjenester. Finland utmerker seg som landet hvor både bedrifter og organisasjoner er mest positive, mens Norge er minst positivt, særlig innenfor offentlig sektor.
Flere grunner til å sette bort tjenester
Det viktigste kriteriet for å sette bort servicetjenester er kostnadsbesparelsen. Andre viktige faktorer er bedre kvalitet og service samt muligheten til å fokusere på kjernevirksomhet fremfor støttefunksjoner.
I alle de nordiske landene er det største problemet med å drive intern service i egen regi, mangelen på tid til utvikling av nye ideer og løsninger. Eller at man rett og slett mangler tilstrekkelig kompetanse for å kunne lede og utvikle den interne servicen effektivt.
Mange ville ha fordel av en tiltaksplan
Samtlige land er stilt overfor krav om å redusere kostnadene til intern service, og dette er tydeligst i Norge. Til tross for dette har både bedrifter og offentlige virksomheter i mindre grad enn året før utarbeidet en handlingsplan for hvordan de skal redusere disse kostnadene.
I samtlige land er det en større andel av private bedrifter som har en handlingsplan enn offentlige virksomheter. Blant de svenske bedriftene som er nødt til å redusere kostnadene, har 63 prosent en handlingsplan for dette, sammenlignet med 87 prosent i fjor. Til tross for strenge krav om kostnadseffektivitet og kvalitet er Danmark det landet med lavest andel bedrifter og organisasjoner med en handlingsplan.
Økt interesse for helhetlige løsninger
En annen trend blant bedriftene på det nordiske markedet er interessen for å sette bort støttefunksjoner til en leverandør som tilbyr integrerte, helhetlige løsninger (såkalte IFM- eller service management-aktører).
"Vi merker oss en økende interesse for integrerte, helhetlige løsninger – i hele Norden. Stadig flere bedrifter ser fordelene med å la en ekspert på området ta seg av og utvikle hele servicebehovet", forteller lederen for forretningsutvikling i Coor Service Management, Jan-Olof Backman.
Forskjellen mellom leverandører av enkeltstående eller kombinerte tjenester og en IFM-leverandør dreier seg hovedsakelig om ansvar. En IFM-leverandør tilbyr foruten selve tjenesten også ansvaret for, i nært samarbeid med kunden, å drive, effektivisere og utvikle kundens servicetjenester.
"En virkelig god IFM-aktør tar ikke bare ansvar for å samordne serviceleveransen, men forstår også kundens behov, og driver leveransen på en måte som skaper merverdi for kundens kjernevirksomhet. Kort sagt handler det om evnen til å kunne tilføre verdifull kundenytte både i et kortere og lengre perspektiv", sier Jan-Olof Backman.
Fakta om undersøkelsen
Målgruppen var store selskaper (500 ansatte og minst 250 personer på én arbeidsplass), fylkeskommuner og kommuner. Intervjupersonene var i første omgang administrerende direktører, viseadministrerende direktører, fylkesdirektører eller kommunaldirektører.
I andre omgang var det innkjøpere, eiendomssjefer, forvaltningssjefer, administrative sjefer eller økonomi-/finansdirektører, og i siste omgang personal-/HR-sjefer.
Undersøkelsen ble gjennomført med totalt 466 telefonintervjuer i Sverige, Norge, Finland og Danmark i perioden 21. mai – 5. juni 2007. Analyseselskapet Demoskop gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra Coor.