Kan vi nå klima- og energimålene?

Klimaspørsmålet er en av vår tids største utfordringer. For å nå de klima- og energimålene vi har satt oss, kreves det at alle aktører - samfunn, selskap og forbrukere - aktivt arbeider for å minske sitt CO2-avtrykk.

Klimaavtalen*, som ble besluttet i Paris i slutten av 2015, innebar at verdens land nå har blitt enig om at den globale temperaturøkningen ikke får overstige to grader. Avtalen er rettslig bindende, og er et tydelig signal til oss alle om å arbeide for å begrense klimautslippet og bygge motstandskraft mot klimaforandringene.

EU regner med at de globale utslippene av drivhusgasser må reduseres med opp mot 50 prosent til 2050 gjevnfør år 1990 og ligge nære null prosent utslipp i år 2100 for at klimaavtalen skal etterleves. For å nå målene, kreves det at vi stiller om vaner og prosesser. At mange foretak in Norden tar dette på alvor råder det ingen tvil om. Samtlige nordiske land har lagt an en mer offensiv målsetning enn EU.

Etterspørselen etter energitjenester og energirådgivning har økt, ikke minst som effekt av EU-direktivet som stiller nye krav på energikartlegging i store foretak**. Akkurat nå fokuserer mange selskap på å minske sitt energibruk gjennom ulike energibesparende tiltak. På sikt kreves til og med en overgang til fornybare energikilder, selv om det kommer til å ta litt tid. Her har de ulike nordiske landene kommet langt på ulike vis.

Krav om energisparing varierer fra kunde til kunde. Det kan handle om alt fra stedsinstallasjoner, som for eksempel energikartlegging og andre typer energirådgivning, til store og overgripende initiativ på tvers av selskap eller andre samfunnsaktører.Det er viktig at et selskap gjør et løpende systematiske energiarbeid ut i fra kvalifisert energirådgivning, som på sikt kan gi stor effekt. 

Det er selvfølgelig viktig å konfrontere de større systemiske hindrene, som finnes nesten over alt. Samtidig får man ikke glemme det kontinuerlige energiarbeidet. Det er som med ugress - om man ikke holder det nede så vokser det raskt opp igjen. På samme måte må man kontinuerlig overvåke, trimme og fortløpende sette inn tiltak for å holde energityvene borte.

Coor har en godt innarbeidet modell for energirådgivning og systematisk energiarbeid for blant annet energioptimering av eiendom, som baseres på tydelige energibesparingsspørsmål og handlingsplaner som utvikles sammen med Coors kunder. Formålet med arbeidet er å løpende kunne ivareta all overskuddsenergi som generes og å unnvike unødig energiutslipp - i stort og smått. I slike oppdrag jobber Coor overgripende og samordner arbeidet med energieffektivisering, og støtter lokale samarbeid hos kundens leverandører med spesialistkunnskap.

Men hvilke konkrete tiltak kan man ta?

Et område som ofte gir stor effekt er energieffektivisering i datahaller. I bygg av såppas stor størrelse og kapasitet er det avgjørende å få gjennomført kvalifisert energirådgivning for å få det totale bildet. Der bygges det opp mye overskuddsenergi fra kjøleannleggene, som kan utnyttes og brukes til for eksempel oppvarming av tilstøtende eiendommer. Coor har tatt initativ til og gjennomført slike tiltak i hele Norden. Andre eksempel er innføring av belysning med bevegelsessensorer på toaletter og i korridorer. Nye digitale verktøy, som for eksempel Internet of Things, gir også gode muligheter til å kunne styre eiendomsdriftsystem for CO2, ventilasjon, belysning med mer på en mye bedre måte enn tidligere. Det er det en sterk interesse for akkurat nå.

Omstilling til fornybare energikilder er godt i gang i flere land og bransjer, ment det kommer til å ta tid. Enn så lenge trengs det en kombinasjon av fossile og fornybare energikilder i grunnforsyningen.

Utviklingen rundt utvinningen av el fra fornybare kilder går likevel utrolig raskt, ikke minst når det gjelder sol- og vindkraft. Utfordringen har vært å fange og lagre energien som finnes, men nå i senere tid har det blitt gjort store framsteg - for eksempel når det gjelder forskning på kraftfulle og sikre batteri og bra solpanel for en lavere kostnad. Det er utrolig spennende at aktører med store distribusjonsnett, som for eksempel IKEA, selger solpanel til private hjem.

Noe som har hindret utbredningen av elbiler innen trapsortområdet er at man savner et utviklet system for ladestasjoner. Det kommer likevel positive signal i form av bevisst satsning fra flere store energileverandører og til og med visse eiendomseiere. Det kreves nok likevel et mer strukturert grep, som bør initieres via en offentlig diskusjon om felles standarder for ladestasjoner som nå er under innføring i Europa. El-drevne biler begynner å få så stor kapasitet at de på alvor kan konkurrere med bensindrevne. Når et utbygd system med ladestasjoner er på plass så vil transportindustrien bli fullstendig transformert. I den takten utviklingen skjer akkurat nå er det nok bare spørsmål om et par år.

Tross i at utviklingen går framover er det mange som tviler på at de tiltakene som nå tas er mange nok. Med nåværende utslippsnivå er det tvilsomt om vi kommer til å nå våre energi- og utslippsmål. Mange EU-land, og til og med de nordiske, trenger å høyne sine krav og skjerpe sin langsiktighet. Det gjelder også selskap som allerede i dag tar sitt ansvar og jobber aktivt med energispørsmål.

*EU's klimamål til 2020

De nåværende mål for EU's eget klimaarbeide brukes å forkortes til 20-20-20. Det omhandler fire mål som EU skal nå senest i 2020. EU skal:

  • Minske drivhusgassutslipp med minst 20 prosent, sammenlignet med nivået i år 1990
  • Senke energiforbruket med 20 prosent
  • Høyne andelen biobrensel for transport til 10 prosent
  • Fornybar energi er energi som kommer fra ikke-fossile kilder. Det er blant annet energi fra vind, sol, vannkraft og biobrensel.

 

Kilde: EU-opplysningen / Sveriges Riksdag

**Energikartlegginger

Et nytt EU-direktiv som stiller krav til store selskap om å fra og med 2016 gjennomføre energikartlegginger.