– Alle vet hva man mener, men det finnes ingen strikt og tydelig definisjon, så du må selv bestemme hva som er sentralt. En vanlig definisjon omfatter begreper som likeverd, tillit, demokrati, likestilling, mulighet til å utvikle seg og at alle mennesker har samme verdi. Slik jeg ser det, handler det om relasjoner mellom mennesker og våre muligheter til å fungere som individer, som gruppe og som samfunn.
Stefan Einhorn vil også inkludere begrepene godhet og klokskap. Han mener det er to nødvendige aspekter for et bærekraftig samfunn som ikke alltid tas med i sosial bærekraft.
– Det snakkes om godhet i dag, men ingen snakker om klokskap – i en verden uten klokskap overlever ingen. Man kan være intelligent og ond, men ikke klok og ond. For at vi skal fungere som individer, på gruppenivå og i samfunnet, kreves det medfølelse, godhet, tillit og klokskap.
Stefan Einhorn understreker samtidig at vi må bli bevisste på hele vår personlighet, også våre mørke sider:
– Vi overser våre egne dårlige egenskaper. Det er viktig, ikke minst for ledere, å utvikle en innsikt om sine mørke sider slik at de kan gjøre noe med dem.
Blant menneskenes mørke sider regner han ”de nye dødssyndene”: falskhet, hat, hensynsløshet, mobbing, fordommer, intoleranse, fremmedfrykt og grådighet.
– Vi lever i et tillitssamfunn, og hvis tilliten ikke fungerer, kollapser det samfunnet, sier Stefan Einhorn.
Når det gjelder sosial bærekraft knyttet til arbeidslivet, ligger ansvaret primært hos lederne. De har nemlig stor innflytelse ikke bare på hvor produktiv og velfungerende virksomheten er, men også hvordan de ansatte har det.
– Studier viser at hvis medarbeiderne behandles godt, så øker ikke bare deres trivsel, men også deres produktivitet. Der feiler mange ledere. Mange medarbeidere føler at de ikke blir sett, lyttet til eller respektert, sier Stefan Einhorn.
Få lederutdanninger blir vitenskapelig vurdert, og det er ikke nok å sende ledere på kurs som gjør dem til ”mindre dårlige” ledere. Man må også sende dem på kurs som gjør dem til ”gode” ledere.
– Jeg synes at man må legge mer vekt på de mørke egenskapene hos lederne. Hvis man ikke er bevisst på sine dårlige egenskaper, har man ingen mulighet til å påvirke dem. Mange sitter fast i tanker om prestisje. Det er en sykdom i arbeidslivet og prestisjejagende ledere er farlige. De prioriterer egoet i stedet for medarbeidernes trivsel og at virksomheten fungerer bra. Min lederfilosofi er at de mest vellykkede lederne er de som får andre til å lykkes. De slutter å tenke på seg selv, egoet og sin prestisje, sier Stefan Einhorn.
Det samme gjelder når man som leder skal bygge sterke og holdbare team.
Da kan man ikke tenke på seg selv. Man må i stedet fokusere på teamet og sørge for at alle arbeider mot et felles mål. Mangfold er viktigere enn individuelle sterke spillere.
– Det er en fordel med ulike egenskaper og kvaliteter i et team. Alle kan ikke være pådrivere, for da kantrer skipet. Og hvis alle er forsiktige, kommer man ingen vei. Hvis alle tenker på samme måte, går det til helvete.
Til tross for de mørke sidene i verden, velger Stefan Einhorn å se livet fra den lyse siden:
– Jeg ser mye mer godhet og velvilje enn ondskap. Det er noen få som ønsker andre vondt. På nyhetene hører vi bare historier som at noen er blitt slått ned på T-banen, men man nevner aldri at flere millioner mennesker reiser med offentlig transport hver dag uten å drepe hverandre.
Grunnen til at det settes søkelys på de onde handlingene, kan være at hjernen vår er programmert til å oppdage og fokusere på farer. Fra et evolusjonært perspektiv ville vi ikke ha overlevd som art uten den forsvarsmekanismen.
For å skape en bedre verden må vi alle ta et større ansvar for sosial bærekraft.
– Alle mennesker bør prøve å bidra til en bedre verden. Vi har ikke bare ansvar for oss selv og vår familie samt venner, slektninger og arbeidskolleger, men for alle mennesker. Vi bærer ansvaret for hele verden på våre skuldre. Slik mener jeg at vi må tenke. Hvis man deler på den byrden, er det ikke like tungt, avslutter Stefan Einhorn.