Nanoteknologi – frelse eller felle?

De siste årene har nye nanomaterialer gjort sitt inntog på markedet for renholdstjenester. Samtidig som potensialet med nanoteknologi er lovende, vet vi at det er alt annet enn risikofritt. Her forklarer Ulf Wretskog, adm.dir. for Coor i Sverige, hvorfor Sveriges ledende leverandører av servicetjenester har bestemt seg for å avvente med å bruke den nye teknologien innen renhold.

Spesialisten kommenterer

Hva er nanoteknologi og hvordan kan det brukes?

Nano betyr milliarddel, og kan sammenlignes med ultrafine partikler. Disse små partiklene kan gjennom nanoteknologi kombineres i ulike strukturer med ulike egenskaper og funksjoner. Nanopartikler på mellom 1 og 50 milliarddels meter forekommer naturlig i naturen, for eksempel i vulkanaske og i kimrøk, som brukes ved produksjon av gummidekk. Nanopartikler kan også fremstilles kunstig, og det er her industrien ser store muligheter på ulike markeder: elektronikk, energiproduksjon, legemidler, renhold og forbrukerprodukter som solkrem er noen eksempler. Innen nettopp renhold kan man for eksempel behandle visse gulv med nanobaserte kjemikalier slik at overflatene blir atskillig mer slitesterke og smussavvisende. Tester viser også at bakterier har vanskeligere for å få feste, noe som vil være en fordel i helsevesenet.

Hvorfor er mange skeptiske til nanoteknologi?

Samtidig som potensialet med nanoteknologi er lovende, er det et stort behov for å klargjøre eventuelle risikoer med teknologien. Vi vet ikke i dag i hvilket omfang alle nanopartiklene tas opp gjennom huden eller ved innånding og hvilke etterfølgende helserisikoer som eventuelt finnes på kort og lang sikt. Studier har imidlertid vist at karbonnanorør gir opphav til asbestlignende effekter hos forsøksdyr. Det kan altså finnes en potensiell helserisiko når produktet tilvirkes og når det anvendes – for eksempel ved påføring av gulvpleiekjemikalier eller ved slitasje når gulvet brukes. Det genereres også nanopartikler når piggdekk river opp asfalten, og ifølge en studie som ble gjennomført ved avdelingen for yrkes- og miljømedisin ved universitetet i Umeå, Sverige i 2012, forårsaker disse partiklene 30 til 40 dødsfall per år i Stockholm.

Hva sier myndighetene om bruken av nanomaterialer?

I 2009 fikk den svenske kjemikalieinspeksjonen i oppdrag av regjeringen å analysere behovet for regulering eller andre tiltak i EU og nasjonalt for å oppnå en god evaluering av miljø- og helserisikoene ved nanomaterialer. En av konklusjonene var at det i dag ikke finnes pålitelige testmetoder for nanomaterialers påvirkning på miljø og helse. Det virker som det kommer til å ta lang tid før man har utarbeidet anbefalinger til testmetoder. Myndighetene verken kan eller får gi veiledning om hvorvidt leverandører kan bruke produktene på en sikker måte.

Akkurat nå har fire av de største leverandørene av servicetjenester i Sverige bestemt seg for å legge seg på samme linje. Det er Coor Service Management, Sodexo, Compass Group og ISS. Til sammen sysselsetter de over 25 000 personer i Sverige.

– Vi stilles overfor en situasjon der vi vil kunne begynne å bruke nye rengjøringskjemikalier som helt klart gir kvalitets- og kostnadsfordeler, men som vi samtidig ikke kan bedømme ut fra et risikosynspunkt. Vi har derfor besluttet at vi inntil videre ikke skal bruke kjemikalier med nanokomponenter. Vi tenker på helsen til våre medarbeidere og våre kunders medarbeidere.

Vi oppfordrer også de som kjøper renholdstjenester om ikke å bidra til at man begynner å ta i bruk uprøvde og potensielt helsefarlige kjemikalier, før det eksisterer bedre kunnskap om konsekvensene.

Azita Shariati, viseadm.dir., Sodexo AB (Sverige)

Jonas Siljhammar, adm.dir. Compass Group AB (Sverige)

Lars Täuber, adm.dir. ISS Facility Services AB (Sverige)

Ulf Wretskog, adm.dir. Coor Service Management AB (Sverige)

Vil du vite mer om bakgrunnen for Coors standpunkt på dette området?